FMSO_veil barn

Samtaler med barn

Gjennom mange års undervisning i barnehager og grunnskole, har Nok.-sentrene god erfaring og forståelse i møte med barn. Den traumebevisste tilnærmingen ligger til grunn i alle samtaler ved sentrene. Denne tilnærmingen passer også godt i møte med barn.

Nok.-sentrene arbeider etter prinsippet om hjelp til selvhjelp. I tilbudet til barn innebærer dette å involvere foresatte, lærere og andre pårørende voksenpersoner i samarbeidet. Fokuset ligger på å veilede personene rundt til å hjelpe barnet. Hensikten er at barnet i samarbeid med den voksne, skal finne fram til hvordan de forholder seg til følelser på en god måte, alternative handlemåter og øve seg på å mestre de vanskelige situasjonene. Jo eldre et barn er, jo mer kan en være aktiv medspiller i samarbeidet, valg av metoder og mål.

Alle Nok.-sentrene har tilbud til pårørende av barn som har opplevd seksuelle overgrep. I tillegg samarbeider noen av sentrene med de lokale hjelpetjenestene om å tilby barn samtale-, aktivitets- eller gruppetilbud på senteret.

Traumebevisst omsorg

Nok.-sentrenes arbeid med barn tar utgangspunkt i traumebevisst omsorg. Det er også utgangspunkt for sentrenes veiledning av pårørende, lærere og andre nærstående til barnet.

De tre grunnpilarene er trygghet, relasjon og følelsesregulering. Traumatiserte barn har ofte et hypersensitivt nervesystem som gjør at «alarmen» går konstant, gjerne i situasjoner og på tidspunkter som ikke gir mening for de rundt. For å hjelpe og trygge barnet blir det viktig å møte smerten som ligger bak atferden, uten å skape mer utrygghet eller smerte.

Opplevd trygghet henger tett sammen med relasjon og tilknytning. Traumeutsatte barn forbinder noen ganger voksne med vonde følelser og kan møte nye voksne med mistenksomhet og uvennlighet. Omsorgspersoner rundt barnet må likevel møte barnet med respekt, være anerkjennende og sensitiv til barnets situasjon, og reflekterende i forhold til egne reaksjoner.

Barn som har opplevd repeterende traumer i tidlig alder har ofte ikke lært å regulere egne følelser. Følelsesregulering er ikke en medfødt evne, men noe barn lærer ved at omsorgspersonene opptrer trøstende og beroligende, med stemmeleie, kroppsholdning og berøring. Samregulering av følelser er viktig for at barnet skal lære at emosjonelle reaksjoner er naturlig og ikke farlig i seg selv. Følelser har et navn og de kan kjennes igjen.

Traumebevisst omsorg gir foresatte og omsorgspersoner, lærere og andre voksne rundt et traumeutsatt barn konkrete redskaper til å hjelpe både barn og voksne til å heles. Det er med andre ord ikke nødvendig med utdannelse innen psykologi eller traumebehandling for å ta i bruk traumebevisst omsorg. Alle som er nærstående et traumeutsatt barn kan benytte traumebevisst omsorg.

Samtaler med utsatte barn

Samtaler med barn begynner med god kontaktetablering. I samtaler med utsatte barn er det særlig viktig å behandle barnet som en likeverdig samtalepartner og unik person. Man vil unngå at barnet blir «tingliggjort» av de voksne – ved at de blir et objekt som den voksne skal hente informasjon fra. Barnesamtaler krever blant annet at den voksne er ekstra bevisst på seg selv som samtalepartner, og at det er et ujevnt maktforhold mellom barn og voksne. Om barnet skal være en likeverdig samtalepartner, krever det tilrettelegging og avkall på makt fra den voksnes side.

Barn utsatt for seksuelle overgrep trenger å få sin opplevelse bekreftet. Vi ønsker å unngå at emosjonelle reaksjoner hos den voksne kan hindre barnet fra å fortelle mer, eller påføre skam. En nøytral bekreftelse gjennom å gjenta det barnet sier (eller sette ord på det barnet gjør), er ofte en tilstrekkelig respons. Barnet blir sett og hørt, og hendelsen er offentliggjort.

Å ta barna på alvor

Nok.-sentrene er opptatt av at voksne skal ta barn på alvor og tro på det barna forteller. Barn er generelt pålitelige og lite troende til å dikte opp historier om overgrep eller andre vonde opplevelser. Sannsynligheten er større for at de holder tilbake slike erfaringer.

Barns minnegjenkalling kan, som voksnes, påvirkes av ulike samtaletilnærminger. Det ujevne maktforholdet mellom voksne og barn gjør dessuten at barn er særlig mottakelige for forventninger og instruksjoner, spesielt barn under skolealder. Barn er likevel mest påvirkelige på områder som er lite viktige for dem.

Små barn har et flytende skille mellom fantasi og virkelighet, og bruker ofte verbal lek. Gleden over fantasihistorier er typisk for barn i tre- til femårsalderen. Fantasi har en viktig funksjon i barns kognitive utvikling, ved at de forestiller seg løsninger. Barn generelt vet skille på virkelige og oppdiktede hendelser, men kan i samtaler fylle ut egne kunnskapshull med oppdiktning, uten at de er bevisst det. Dette betyr ikke at barna er upålitelige. Den voksne samtalepartneren har et ansvar for å søke å forstå barnets perspektiv på situasjonen.

Barn kan også bruke fantasien som et ledd i å flykte fra eller bearbeide overgrepshendelser. Det er for eksempel vanlig å høre usannsynlige utsagn fra barn i grove volds- og overgrepssaker. Derfor er vi opptatt av å møte barnets fantasier i stedet for å avfeie dem, og lytte til følelsene knyttet til fortellingen. I samtaler med utrygge barn er det viktigste å bekrefte det barna føler, fremfor å legge fokus på hva man som voksen føler. Barn utsatt for overgrep har ofte erfaringer med at andres reaksjoner og behov kommer først. Derfor vil vi gi barnet mulighet til å kjenne på egne behov og følelser først.

Ressurser for voksne

Her har vi samlet noen lenker som kan være nyttige hvis du ønsker å få mer kunnskap om, eller øve deg på å snakke med barn:

 

  • SNAKKE. Opplæringsplattform utviklet av RVTS. Caser og kunnskap om barns opplevelse av vold, og samtaleverktøy.

 

 

 

  • Informasjonshefte fra Redd Barna og Nok. Oslo. Hvordan møte og følge opp et barn som forteller?

 

Faglitteratur

  • Norhaug, Inge. (2018). Kva ser vi - kva gjer vi. Omsorgssvikt, vald og seksuelle overgrep. Skulen og barnehagen sine oppgåver. Oslo: Fagbokforlaget.

 

  • Mevik, Kate, Ole Greger Lillevik & Oddbjørg Edvardsen (red.). (2016). Vold mot barn. Teoretiske, juridiske og praktiske tilnærminger. Oslo: Gyldendal Akademisk.

 

  • Søftestad, Siri. (2018). Grunnbok i arbeid med seksuelle overgrep mot barn.Oslo: Universitetsforlaget.

 

  • Søftestad, Siri & Inger Lise Andersen (red.). (2014). Seksuelle overgrep mot barn. Traumebevisst tilnærming.Oslo: Universitetsforlaget

 

  • Øverlien, Carolina, Mona-Iren Hauge & Jon-Håkon Schulz (red.). (2016). Barn, vold og traumer. Møter med unge i utsatte livssituasjoner. Oslo: Universitetsforlaget.