Begreper

Et tilpasset tilbud til personer med funksjonsnedsettelser krever at vi jobber med egne holdninger og forventninger, og utviser sensitivitet i møte med alle brukere. Det innebærer å være bevisst på hvordan funksjonsnormen påvirker eget og senterets arbeid.

Funksjonsnormen er «antakelsen om at kroppen må fungere på en gitt måte for at man skal kunne delta i samfunnet og leve et godt liv¹».

De fleste av oss har funksjonsvariasjoner som i større eller mindre grad bryter med funksjonsnormen. Noen trenger briller, andre trenger bruk av tolk, noen har vanskelig for å sitte stille og noen er deprimerte.

Begrepet funksjonsvariasjon kan brukes for å beskrive «den fysiske, psykiske eller kognitive variasjonen som finnes hos alle mennesker, uten å vurdere den som nedsatt, fullkommen, frisk eller syk²». Funksjonsvariasjon er med andre ord noe alle mennesker har. Begrepet skiller seg dermed fra funksjonsnedsettelse, som beskriver en bestemt gruppe av mennesker.

Det er vanlig å skille mellom normbrytende og normfølgende (eller normskapende) funksjonsvariasjoner. Normbrytende funksjonsvariasjonerer er variasjoner som bryter med funksjonsnormen. I hvilken grad en persons funksjonsvariasjoner anses som normbrytende eller ikke varierer historisk sett over tid³.

Begrepet funksjonsnedsettelse viser til variasjoner (eller skader) i kroppsdeler eller i kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner⁴.

Funksjonsnedsettelse er altså et bredt begrep som favner til dels svært ulike variasjoner: En funksjonsnedsettelse kan være alt fra allergi, kronisk sykdom, lese- og skrivevansker, nedsatt syn eller hørsel, redusert bevegelsesevne, utviklingshemming eller psykisk lidelse. Det anslås at rundt 1 av 5 personer i Norge har en form for funksjonsnedsettelse⁵.

Om vi forstår funksjonsnedsettelse i et livsløpsperspektiv, vil de fleste oppleve en form for funksjonsnedsettelse i løpet av livet⁶. Det kan være et benbrudd eller en vond rygg, depresjon etter en livsbelastning, eller sansetap og kognitive nedsettelser knyttet til alderdom.

Det finnes synlige og usynlige funksjonsnedsettelser. En synlig funksjonsnedsettelse kan for eksempel være en person som trenger rullestol hver dag, eller en person som trenger førerhund.

Usynlige funksjonsnedsettelser vil si at en person har «utfordringer som ikke umiddelbart er synlige, eller som ikke alltid er synlige⁷». Det kan for eksempel gjelde personer som trenger rullestol av og til, at man trenger tolk under forelesninger eller at man har dysleksi, epilepsi eller ADHD.

Hvilken betydning en funksjonsnedsettelse får, vil avhenge av omgivelser og situasjon. Vi skiller derfor mellom funksjonsnedsettelse, som en biologisk-medisinsk tilstand, og funksjonshemming, som oppstår i samspillet mellom person, omgivelser og situasjon.

Personer blir funksjonshemmet når de «får sin praktiske livsførsel vesentlig begrenset på̊ grunn av gapet eller misforholdet mellom personens nedsatte funksjonsevne og miljøets/samfunnets krav⁸».

En person kan derimot bli funksjonshemmet ved å møte funksjonshemmende forhold som for eksempel barrierer og diskriminering i arbeidslivet.

Funksjonshemmende forhold handler om «gap eller misforhold mellom forutsetningene til mennesker med redusert funksjonsevne og de krav miljøet og samfunnet stiller til funksjon⁹».

Dette inkluderer holdningsbestemte barrierer i samfunnet, så vel som fysisk, sosial og økonomisk tilgjengelighet¹⁰. Du kan lese mer om dette i her.

Om en persons funksjonsnedsettelse er synlig eller usynlig vil også ha påvirkning på hvilke funksjonshemmende forhold som kan oppstå. Personer med usynlig funksjonsnedsettelse opplever ofte redsel for ikke å bli trodd eller tatt på alvor da ingen kan se på dem at de trenger tilrettelegging¹¹.

Mens personer med synlige funksjonsnedsettelser ofte at de blir redusert til å bare være en funksjonsnedsettelse og ikke en egen person¹².