Bruk av tolk for barn
I Veilederen for kultursensitiv metode, finner du en egen ressurs om tolkesamtaler med overgrepsutsatte. Å tolke for barn er annerledes enn å tolke for voksne brukere og krever noen ekstra hensyn. Problemstillingene og tipsene under er basert på diskusjoner i referansegruppen og tidligere forskning1.
- Barn fra 3 år. Allerede fra 3-års alder ser barn ut til stort sett å forstå tolkens rolle. Det kan likevel være nødvendig å lempe på tolkekravet om direkte tale, med hensyn til barnets modningsnivå.
- Barn under 3 år. I samtaler med de mindre barna, kan det være utfordrende for tolken å forstå barnet riktig. Dette kan være på grunn av grammatisk nivå, eller barns tenkemåter og særegne måter å formulere seg på.
- Gramatiske utfordringer. Barn snakker annerledes enn voksne og har ofte grammatiske feil. Dette skaper også etiske og profesjonelle problemstillinger for tolken. Hvordan skal barnets språk tolkes og hvilken informasjon kan forsvinne på veien? I tolkingen av barnets utsagn bør tolken ikke tillegge barnet et mer avansert språk enn de har, samtidig som meningsinnholdet må komme frem. Den samme utfordringen oppstår i tolkingen til barnet: tolken må bruke et forståelig språk for barnet samtidig som meningsinnholdet forblir det samme.
- Barnets manglende kunnskap. Tolken kan i samtalen (indirekte) avdekke manglende kunnskap eller liknende hos barnet. Skal dette videreformidles til den ansatte? Det kan være viktig for barnets videre hjelp, samtidig som det bryter med de etiske retningslinjene for tolking.
- Tolkens påvirkning. Tolkesamtaler med barn kan lett påvirkes av tolkens antakelser om hva barnet kan forstå. Blant annet er det en fare for at tolkene indirekte tilbakeholder informasjon for barnet, ved å forklare ting i overkant enkelt.
- Tolkens rolle. Voksne forholder seg annerledes til barn enn til andre voksne. Tolkesamtaler for barn gir større risiko for at tolken går ut av sin profesjonelle rolle, ved for eksempel å trøste eller irettesette barnet.
- Ivaretakelse av tolken. Å se og høre om barn som har det vondt, er utfordrende for de fleste. Å tolke en samtale med et overgrepsutsatt barn kan bli en stor påkjenning for tolken. Tolken bør forberedes på følelsesmessige reaksjoner og tilbys veiledning i etterkant.
- Riktig språk. Vær nøye på å velge riktig tolkespråk. Barnets morsmål kan være et annet enn det familien offisielt snakker, for eksempel et mindre utbredt lokalt språk.
- Vurder språkferdigheter. Vurder alltid tolk om barnet ikke har snakket norsk så lenge. Barn og unge lærer språk fort, men begrepsforståelsen kan være begrenset selv om ordforrådet er til stede. Følelser er dessuten ofte sterkere knyttet til morsmål, både hos barn og voksne. En mulighet er at tolken er til stede, og brukes ved behov underveis i samtalen (e.g. barnet snakker norsk, men får hjelp av tolken med vanskelige ord).
- Informer tolken. Tolken bør informeres på forhånd om at det er et barn de skal tolke for, om barnets alder, og tematikken for samtalen. Dette gir tolken mulighet til å avvise oppdraget om de ikke kjenner seg egnet for samtalen.
- Tolk med barnefaglig kompetanse. Ideelt sett bør tolken ha kompetanse om barn og barns utviklingsnivå, erfaring i å snakke med barn og kunnskap om tilknytningsfremmende kommunikasjon. Tolking for barn kan ikke kun fokusere på mening og innhold, men bør gjenspeile kommunikasjonsformen i samtalen, slik som ansattes stemmeleie og bruk av gjentakelser og speiling.
- Informer om samtalemetodikk. Som i tolkesamtaler med voksne, må tolken forberedes på samtalemetodikken som skal brukes. Dette blir enda viktigere i samtaler med barn, og spesielt i avdekkende samtaler. Ledende spørsmål og liknende må unngås.
- Forsamtale om problemstillinger. Det kan være behov for å fire på noen av tolkens yrkesetiske regler, for eksempel rundt direkte tale eller tolkens plassering. Du bør ha en samtale med tolken om dette i forkant. Der kan dere diskutere noen av problemstillingene rundt tolking for barn og avtale løsninger dere begge kan stå inne for, som fagpersoner.
- Tid til å bygge tillit. Det kan være nødvendig å sette av tid til å bygge tillit mellom barn og tolk. For eksempel kan det være nødvendig med litt småprating mellom barn og tolk, noe som ikke ville vært akseptabelt i en ordinær tolkesituasjon. Det beste er likevel at denne småpratingen skjer sammen med den ansatte. Det vil si at tolken tolker også denne delen av samtalen, slik at den ansatte får ta del og har mulighet til å påvirke tolkens svar til barnet. Småpratingen bør kun skje på barnets initiativ, det vil si at tolken svarer på barnets henvendelser, men uten å tilføre informasjon eller inngå i en aktiv dialog.
- Rolleavklaring. Start samtalen med å gi barnet en tydelig rolleavklaring av deg og tolken, og forbered barnet på tolkesamtalens struktur. For de minste barna, kan man vurdere å legge prinsippet om direkte tale til side, for å unngå forvirring. Metakommuniser underveis og forklar barnet hvorfor du for eksempel må avbryte den frie fortellingen (slik at tolken får oversatt).