Kunnskap om overgrep og barn

I den nasjonale omfangsundersøkelsen om vold og voldtekt fra 2014, oppga halvparten av de utsatte for voldtekt at overgrepet hadde skjedd i barndommen¹. Nesten 1 av 20 kvinner og 1 av 100 menn rapporterte å ha blitt voldtatt ved bruk av makt eller trusler før fylte 18 år. Over halvparten av disse var blitt utsatt flere ganger, og gjennomsnittsalderen for første voldtekt (før 18 år) var 14 år.

Videre oppga 1 av 10 kvinner (10,2%) og 1 av 30 menn (3,5%) at de hadde hatt seksuell kontakt med en minst fem år eldre person før fylte 13 år². Gjennomsnitts-alderen hos disse utsatte var 8 år. Totalt oppga 21,2% av kvinnene og 7,8% av mennene minst én form for seksuelt overgrep før fylte 18 år. Voksne bekjente, familie og slekt, samt venner, kjæreste og andre kjente ungdommer var de største gruppene av overgripere. Flertallet av overgriperne var menn.

Tallene fra den nasjonale omfangsundersøkelsen sammenfaller i stor grad med tall fra undersøkelser gjennomført blant ungdom. I en nasjonal undersøkelse blant 16- og 17-åringer fra 2013, oppga 8,4% av ungdommene å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep³. Dette gjaldt 13,3% av jentene og 3,7% av guttene. Venner, kjærester og bekjente sto bak mesteparten av overgrepene.

I NOVA-undersøkelsen blant 18-19-åringer fra 2015, oppga 29% av jentene og 7% av guttene at de hadde opplevd minst en form for seksuelt overgrep i løpet av oppveksten⁴. Den vanligste formen for overgrep var å bli befølt seksuelt mot sin vilje, men 2-3% av guttene og 9-14% av jentene oppga at de hadde blitt voldtatt. Tallene fra undersøkelsen er noenlunde stabile fra tilsvarende undersøkelse i 2007.

Både i 2007 og 2015 viste NOVA-undersøkelsen at jenter er både oftere utsatt og oftere utsatt for flere typer seksuell vold⁵. Overgriperne mot jenter var i stor grad menn, mens kvinner/jenter utgjorde to tredjedeler av overgriperne mot gutter. Venner, kjærester og bekjente sto for over halvparten av overgrepene.

Å bli utsatt for overgrep eller en annen type vold i barndommen, øker risikoen for å bli utsatt på nytt.

Den nasjonale undersøkelsen fra 2014 fant at barn som var utsatt for én type vold hadde svært økt sannsynlighet for å være utsatt for andre volds- eller overgrepsformer⁶. De som hadde opplevd overgrep i barndommen var også i større grad utsatt for overgrep og annen vold i voksen alder. 1 av 3 av de som hadde blitt voldtatt før fylte 18 år oppga at de også hadde blitt voldtatt som voksne.

Undersøkelsen blant 16- og 17-åringer fant samme sterke sammenheng mellom utsatthet for vold og utsatthet for seksuell vold⁷. Undersøkelsen tyder dessuten på at barn og unge utsatt for vold har økt risiko for også å oppleve andre potensielt traumatiserende hendelser.

Samtidig ser vi at relativt mange ikke oppsøker helsehjelp eller sosial støtte etter overgrepet. I den nasjonale undersøkelsen blant voksne, oppga 1 av 4 at de ikke hadde snakket med noen om overgrepserfaringen fra barndommen⁸.

I den nasjonale undersøkelsen blant 16- og 17-åringer, oppga nesten halvparten av ungdommene som hadde blitt voldtatt at de aldri hadde snakket med helsepersonell om voldtekten eller helseproblemer og bekymringer knyttet til dette overgrepet⁹. Rundt en femtedel (21,6 %) av de voldtektsutsatte ungdommene hadde aldri snakket med noe menneske om voldtekten før de ble intervjuet i undersøkelsen.

Barneombudet utga i 2018 en rapport som beskriver et stort hull i hjelpetilbudet til barn og unge utsatt for vold og overgrep¹⁰. Overgrepsutsatte barn og deres familier mangler per i dag tilbud om oppfølging etter den akutte fasen, med mindre de viser sterke nok traumereaksjoner til å kvalifisere til poliklinisk behandling hos Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk (BUP).

Tidligere kartlegging har også vist at det er få spesialiserte behandlingstilbud til overgrepsutsatte barn og at de generelle tilbudene som BUP har et diagnosefokus som gjør at disse barna ikke nødvendigvis kvalifiserer for behandling.¹¹ I tillegg har BUP lite erfaring med overgrepssaker¹². Samtidig tyder den lille forskningen vi har på at barn som har brukt SMISO, har positive opplevelser med sentertilbudet¹³.

Gjennom ratifiseringen av FNs barnekonvensjon og Europarådets konvensjon om vern av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk (Lanzarote-konvensjonen), har Norge forpliktet seg til å iverksette egnede tiltak for å beskytte barn mot overgrep. Dette inkluderer både støttetiltak for utsatte barn og deres pårørende, og undervisningstiltak mot alle barn og alle voksne som jobber med barn. Lanzarote-konvensjonen pålegger Norge å støtte sivilsamfunnets arbeid for å verne barn mot overgrep. Les mer om dette her.

Nettrelaterte overgrep omfatter alle overgrep som begås, tilrettelegges for eller deles over nett. Noen eksempler på nettrelaterte overgrep er seksuell utpressing, distribusjon og fildeling av overgrepsbilder og videoer, bestillingsvoldtekter og direkteoverførte overgrep (live streaming), barnelokking (grooming) og deling av seksuelle fantasier om barn¹⁴.

Vi vet lite om omfanget av nettrelaterte overgrep i Norge, ettersom det ikke har vært spurt om i forekomstundersøkelser. Basert på tips til politiet og oppklarte straffesaker, anslår Riksadvokaten og Kripos at omfanget av personer som deler overgrepsmateriale er betydelig, og at nettovergrep er et økende problem¹⁵.  En gjennomgang av domfellelser for overgrep mot barn under 14 år mellom 2012 og 2015 viste at 12 % av overgrepene ble filmet eller fotografert¹⁶. Politiet mener også at nettovergrepene blir grovere¹⁷.

Vi vet også at deling av nakenbilder, både frivillig og ufrivillig, er svært vanlig blant barn og unge¹⁸. Slik deling kan være spredning av overgrepsmateriell, bli et overgrep gjennom spredningen av bildet eller gjøre ungdommen som det deles bilde av sårbar for overgrep og annen vold¹⁹. Blant annet har forskning funnet en sammenheng mellom sexting (deling av seksuelle meldinger og bilder) og vold i kjæresteforhold, inkludert seksuell vold²⁰.

I Barn og medier-undersøkelsen 2018, oppga 13% av barn mellom 13 og 18 år at de hadde sendt nakenbilde(r) av seg selv det siste året²¹. Flesteparten sendte til kjærester eller venner, men rundt 1 av 10 hadde sendt til en ukjent person og 1 av 5 jenter hadde sendt til noen de kun kjente fra nett. 37% av jentene og 11% av guttene følte seg presset til å sende nakenbilde.

Nettrelaterte overgrep kan innebære særegne utfordringer for utsatte barn og unge i etterkant av overgrepet. I mange tilfeller vil de utsatte barna selv ha hatt en aktiv rolle i kontaktfasen med overgriper. De kan ha delt bilder av seg selv eller deltatt i seksuelt ladede samtaler, enten frivillig eller under press og manipulasjon. Opplevelsen av delaktighet gjør at mange utsatte barn tar på seg ansvar for situasjonen og kjenner på forsterket skam og skyld²².

De utsatte barna kan også ha opplevd relasjonen med overgriper som gjensidig og som positiv²³. Noen opplever det som har skjedd som ubehagelig først når det blir kjent for andre, eller når de i etterkant blir bevisst manipulasjon eller løgn (f.eks. om alder og kjønn) fra overgripers side. Opplevelsen av gjensidighet og glede ved relasjonen kan gjøre det vanskelig å forstå hva man har vært utsatt for og igjen lede til skam.

Når bilder og filmer har blitt delt på nett, eller overgrep har blitt filmet, mister den utsatte kontroll over egen erfaring. Mange lever i frykt for at venner, familie, klassekamerater og kollegaer skal se, og bildene skal skade nåværende og framtidige relasjoner med andre mennesker. Utsatte barn og ungdom kan oppleve at overgrepet ikke tar slutt og at de lever i en vedvarende trusselsituasjon²⁴. Dette kan gjøre bearbeiding av overgrepshendelsen vanskelig. Mulige reaksjoner er håpløshet og lært hjelpesløshet.