Barn

Last ned veilederen i utvidet versjon.

Sentre kan gi et samtale- og gruppetilbud til barn under 16 år, men har da et særlig barnefaglig ansvar og må ha retningslinjer for kontakt med og ivaretakelse av barn.

Sentrenes tilbud til barn er et supplement til andre hjelpetilbud. Det skal ikke erstatte andre hjelpetilbud, men kan være en del av barnets totale støtte i etterkant av seksuelle overgrep.

Bufdir har egne faglige retningslinjer for tilbudet til barn ved sentrene, som er utarbeidet sammen med Nok. Norge og Nok. Bergen.

Når barn tar kontakt

Når sentre blir kontaktet av barn og unge, skal senteret sørge for at barnet får nødvendig oppfølging gjennom foreldrekontakt, barnevernet eller andre relevante hjelpeinstanser.

Ved første henvendelse til senteret skal det gjøres en vurdering om det er riktig sted for barnet å få hjelp. Dersom vurderingen tilsier at senteret er rett instans, er det viktig å presisere hvilke livsområder/tema i barnets liv senteret kan hjelpe med.

Barn som bruker et Nok.-senter skal ha god nok beskyttelse, omsorg og nødvendig oppfølging rundt seg. Derfor kartlegges barnets situasjon og senteret sørger for at man har tilstrekkelig informasjon og kontaktopplysninger før man gir tilbud til et barn.

Barnet, foresatte og eventuell offentlig instans inviteres inn til et avklaringsmøte. Dersom barnet er under 18 år, skal det som hovedregel opprettes en skriftlig samarbeidsavtale mellom senteret og den som til enhver tid utøver daglig omsorg for barnet.

Å gi et tilbud til barn forutsetter et formelt samarbeid med foresatte og/eller offentlig instans som har daglig omsorg for barnet.

I tilfeller hvor det er snakk om pågående overgrep, med akutt fare for gjentakelse, vil den ansatte kontakte politi og barnevern. Barnevernet vil også kontaktes hvis det er andre forhold som faller inn under opplysningsplikten.

Tilbudet til barn

Nok.-sentrene arbeider etter prinsippet om hjelp til selvhjelp. Hjelp til selvhjelp er et begrep som først og fremst brukes i tilknytning til voksne personer og fokus på den enkeltes ansvar for eget liv, helse og prosess kan ikke stå alene når vi forholder oss til barn og unge.

I tilbudet til barn innebærer dette å involvere foresatte, lærere og andre pårørende voksenpersoner i samarbeidet. Fokuset ligger på å veilede personene rundt til å hjelpe barnet. Å gi god hjelp til selvhjelp til et barn inkluderer dermed omsorgsbasen.

Tilbudet til barn og unge under 18 år skal ha et hovedfokus på barns mulighet til å hele etter et overgrep. Tilbudet innebærer et ekstra ansvar for støtte og oppfølging, for å sikre at barnet får riktig hjelp til riktig tid. Barn har begrensede valgmuligheter i kraft av at de er barn. Det gjelder også på et Nok.-senter.

Hensikten er at barnet i samarbeid med den voksne, skal finne fram til hvordan de forholder seg til følelser på en god måte, alternative handlemåter og øve seg på å mestre de vanskelige situasjonene. Jo eldre et barn er, jo mer kan det være en aktiv medspiller i samarbeidet, valg av metoder og mål.

Alle Nok.-sentrene har tilbud til pårørende av barn som har opplevd seksuelle overgrep. I tillegg samarbeider noen av sentrene med de lokale hjelpetjenestene om å tilby barn samtale-, aktivitets- eller gruppetilbud på senteret.

Traume­sensitivt arbeid

Nok.-sentrenes arbeid med barn tar utgangspunkt i traumebevisst omsorg. Det er også utgangspunkt for sentrenes veiledning av pårørende, lærere og andre nærstående til barnet.

Det er tre sentrale elementer i traumesensitivt arbeid med barn:

1. Å oppleve senteret som et trygt sted
2. Å få hjelp til å regulere egne følelser
3. Å få hjelp til å etablere relasjoner til andre

Traumebevisst omsorg gir foresatte og omsorgspersoner, lærere og andre voksne rundt et traumeutsatt barn konkrete redskaper til å hjelpe både barn og voksne til å heles. Psykoedukasjon handler om å gi barn og omsorgsgivere opplæring slik at ekstra bevisst på seg selv som samtalepartner, og at det er et ujevnt maktforhold mellom barn og voksne.

Barn utsatt for seksuelle overgrep trenger å få sin opplevelse bekreftet. Vi ønsker å unngå at emosjonelle reaksjoner hos den voksne kan hindre barnet fra å fortelle mer, eller påføre skam.

En nøytral bekreftelse gjennom å gjenta det barnet sier (eller sette ord på det barnet gjør), er ofte en tilstrekkelig respons. Barnet blir sett og hørt, og hendelsen er offentliggjort.

Formålet med et samtaletilbud er ikke behandling, men at det skal ha en prosessorientert tilnærming på barnets premisser. Målsetting er å tilby psykoedukasjon og bearbeiding av traumer etter krenkelsen.

Psykoedukasjon handler om å gi barn og omsorgsgivere opplæring slik at de kan forstå og ha innsikt i traumesymptomene. Dette reduserer angst og usikkerhet og fører til økt opplevelse av kontroll, som kan føre til bedring i seg selv.

Samtaler med utsatte barn

Samtaler med barn begynner med god kontaktetablering. Barnesamtaler krever blant annet at den voksne er ekstra bevisst på seg selv som samtalepartner, og at det er et ujevnt maktforhold mellom barn og voksne.

Barn utsatt for seksuelle overgrep trenger å få sin opplevelse bekreftet. Vi ønsker å unngå at emosjonelle reaksjoner hos den voksne kan hindre barnet fra å fortelle mer, eller påføre skam. En nøytral bekreftelse gjennom å gjenta det barnet sier (eller sette ord på det barnet gjør), er ofte en tilstrekkelig respons. Barnet blir sett og hørt, og hendelsen er offentliggjort

Formålet med et samtaletilbud er ikke behandling, men at det skal ha en prosessorientert tilnærming på barnets premisser. Målsetting er å tilby psykoedukasjon og bearbeiding av traumer etter krenkelsen.

Å ta barna på alvor

Nok.-sentrene er opptatt av at voksne skal ta barn på alvor og tro på det barna forteller. Barn er generelt pålitelige og lite troende til å dikte opp historier om overgrep eller andre vonde opplevelser. Sannsynligheten er større for at de holder tilbake slike erfaringer.

Barns minnegjenkalling kan, som voksnes, påvirkes av ulike samtaletilnærminger. Det ujevne maktforholdet mellom voksne og barn gjør dessuten at barn er særlig mottakelige for forventninger og instruksjoner, spesielt barn under skolealder. Barn er likevel mest påvirkelige på områder som er lite viktige for dem.

Små barn har et flytende skille mellom fantasi og virkelighet, og bruker ofte verbal lek. Gleden over fantasihistorier er typisk for barn i tre- til femårsalderen. Fantasi har en viktig funksjon i barns kognitive utvikling, ved at de forestiller seg løsninger. Barn generelt vet skillet på virkelige og oppdiktede hendelser, men kan i samtaler fylle ut egne kunnskapshull med oppdiktning uten at de er bevisst det. Dette betyr ikke at barna er upålitelige. Den voksne samtalepartneren har et ansvar for å søke å forstå barnets perspektiv på situasjonen.

Barn kan også bruke fantasien som et ledd i å flykte fra eller bearbeide overgrepshendelser. Derfor er vi opptatt av å møte barnets fantasier i stedet for å avfeie dem, og lytte til følelsene knyttet til fortellingen. I samtaler med utrygge barn er det viktigste å bekrefte det barna føler, fremfor å legge fokus på hva man som voksen føler. Barn utsatt for overgrep har ofte erfaringer med at andres reaksjoner og behov kommer først. Derfor vil vi gi barnet mulighet til å kjenne på egne behov og følelser først.