Kultur­sensitivitet

Last ned veilederen i utvidet versjon.

Kultur handler om geografiske, etniske men også sosiale skillelinjer. Kultursensitivitet er like viktig i møte med personer med samme etniske bakgrunn som en selv, som i møte med personer med en annen etnisitet.

Bevisst eller ubevisst legger vi våre vaner og verdenssyn til grunn når vi møter andre. Kultursensitivitet handler om å være bevisst dette, og å reflektere rundt hvordan våre verdier og holdninger påvirker oss og den hjelpen vi gir.

Kultursensitivt arbeid

Kultursensitivitet handler om å jobbe med en åpen tilnærming til hvordan ulike faktorer kan påvirke menneskers erfaringer og behov.

Jobbe med egne fordommer

Vår virkelighetsforståelse er farget av egne erfaringer og bakgrunn. Vi har alle fordommer.

Fordommer er ikke bare åpenbart negative stereotypier basert på for eksempel rasisme, men kan også være mer generelle antakelser om en gruppe mennesker. Disse antakelsene kan framstå som uskyldige eller nøytrale, men kan påvirke hjelpen vi gir, iblant med negative konsekvenser for brukeren.

Intervjuer med hjelpeapparatet viser for eksempel at noen hjelpere har en forestilling om at jenter med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn er mer beskyttet og dermed mindre utsatt for seksuelle overgrep. Dette kan føre til at overgrep ikke avdekkes og at utsatte jenter fra denne gruppen ikke får hjelp.

Et viktig steg i vårt arbeid er derfor å bli bevisst våre egne fordommer. Slik unngår vi også at kultur blir hovedforklaringen på forskjeller vi ser eller tror vi ser.

Undersøke livsbetingelser

Når vi møter nye brukere ønsker vi å unngå at vi automatisk går til kultur eller andre forhold som en forklaringsmodell. Økonomi, oppholdsstatus, arbeidssituasjon, nettverk, integrering i samfunnet og språkkunnskaper er blant faktorene som kan spille inn på en persons behov og atferd.

Det er viktig å reflektere over hva vi legger i kulturbegrepet der forskjeller synes å ha en kulturell forklaring. En brukers skepsis til hjelpetilbudet kan like gjerne være forankret i klassebakgrunn som i religion eller kulturell bakgrunn.

En tilnærming til dette er å teste de enkle forklaringene først.

• Kan den lukkede kommunikasjonen dreie seg om en språklig misforståelse, i stedet for en kulturforskjell?
• Er det kanskje psykisk stress som påvirker brukerens atferd, snarere enn en kulturell forklaring?

Med andre ord trenger vi å undersøke hva som er livsbetingelsene til den enkelte brukeren:

• Hvilke ressurser har de tilgang på
• Hvilke utfordringer opplever de i hverdagen og hvordan påvirker dette deres situasjon?

Respekt for mennesket og respekt for tabuet

Ulike kulturer kan ha varierende grad av tabu knyttet til temaer som kropp og seksualitet, og varierende grad av tillatelse til å snakke om problemer og vonde opplevelser. Likevel viser forskning at det å snakke om seksuelle overgrep har en helsebringende effekt.

Å la være å snakke om eller spørre om seksuelle overgrep fordi en person kommer fra en kultur der det er tabu knyttet til kropp og seksualitet, kan være en misforstått form for respekt. Det kan derimot være nødvendig å la den enkelte bestemme grad av åpenhet og hvem vedkommende er åpen til.

Kultur er i stadig endring. Kultur vil også tolkes ulikt av forskjellige personer med samme kulturelle bakgrunn, hvilket åpner for forskjellige handlingsmønstre.

Respekt for andres kultur skal derfor ikke bli en sperre som hindrer oss fra å gripe inn eller hjelpe. Kultur er ikke alltid helsebringende, og det er mulig å forhandle om grenser på en respektfull måte.

Se kultur som en mulig ressurs

Å se etter ressurspotensialet i kulturell praksis hører sammen med hjelp til selvhjelpsprinsippet som Nok.-sentrene bygger på.

I diskusjoner om kulturforskjeller blir kultur fort stående igjen som et problem, og noe som skal løses eller overkommes. Kultur kan imidlertid også være en ressurs og gi positive helseeffekter for brukeren.

Det kan være nyttig å kartlegge betydningen av kultur i den enkelte brukerens liv, for å se om dette er blant ressursene brukeren kan benytte seg av i selvhjelp.

Være åpen for de usynlige forskjellene

En samisk kofte, en bunad, en sari og en heavy metal t-skjorte er alle former for kulturelle markører. Ofte tolker vi kulturelle markører som skiller seg fra våre egne, som et uttrykk for store underliggende forskjeller. Disse markørene sier imidlertid lite om hvordan personen som bærer dem lever med sin kultur.

Hvis vi bare orienterer oss mot synlige forskjeller, i form av klesplagg, hudfarge, språk eller dialekt, oppstår det to problemer: For det første er det fort gjort å putte mennesker i bås og ilegge dem behov og egenskaper de ikke har. Sagt på en annen måte:

«Det kan være viktig å være sensitiv for at noen har somalisk bakgrunn, men det betyr ikke nødvendigvis at det er det somaliske som definerer problemet. Problemet kan kanskje være krigstraumer, eller at vedkommende er homofil». (Redd barna 2015).

For det andre skjer det en motsatt prosess i møte med brukere som i liten grad framviser synlige forskjeller fra oss selv. Disse antar vi da at har samme behov og kulturelle forståelser som oss selv. Dette kan bety at de ikke får hjelpen de trenger eller et likeverdig tilbud.

Derfor bruker Nok.- sentrene en kultursensitiv tilnærming i møte med alle brukere. Ved å bruke kultursensitivitet som metode får vi hjelp til å se forbi de synlige forskjellene og se de usynlige

Skille mellom lik og likeverdig behandling

Som hjelpere drives vi ofte av at et ønske om «å behandle alle likt». Det er en god intensjon, men den har sine begrensninger da utfordringen vi møter både som profesjonelle hjelpere og som medmennesker, er at alle ikke er like.

Et bedre mål kan derfor være å behandle alle som likeverdige. Dette innebærer å lytte til den enkeltes behov og perspektiver på hva som er et godt tilbud for dem.

Kultursensitivitet kan beskrives som «å se etter likheter i forskjellene». Vi tar til orde for et litt annet perspektiv på kultursensitivitet, et perspektiv som også kan favne forskjeller.

En slik forståelse av kultursensitivitet innebærer at vi må lære oss å skille mellom viktige og uviktige forskjeller. Det vil si at vi ikke tillegger vekt til noe som ikke har betydning for brukeren, men heller ikke er redd for å se forskjeller, når de er av betydning.

Senke barrierene for hjelp

Nok.-sentrene jobber med å skape et inkluderende tilbud for alle. Dette skal være synlig i bildebruk, språklig kommunikasjon og i vår utadrettede virksomhet.

God tilgjengelighet handler om mer enn bare geografisk plassering, digitale løsninger og telefontjenester. Vi vet at det finnes ulike barrierer for å oppsøke hjelp. Det kan handle om språk, kultur, kjønn og tidligere erfaringer som gjør at man vegrer seg eller ikke vet hvor man kan få hjelp. Nok.-sentrene arbeider for å senke disse barrierene, og være tilgjengelig for alle som trenger tilbudet.

Helsedirektoratet har laget nettressursen Zanzu – min kropp i ord og bilder for ungdom og voksne med begrensede norskferdigheter. Her kan man få hjelp til å styrke kommunikasjon og informasjon rundt seksuell helse, vold, overgrep med mer.

Spre kunnskap om hjelpetilbudet

Vi vet at noen grupper kan ha liten kjennskap til relevante hjelpetilbud. Dette kan for eksempel være personer som har vokst opp i et lite miljø, eller som har innvandret fra et annet land. Begrenset systemkunnskap gjør hjelpesøking vanskeligere.

Derfor jobber Nok. for å nå ut til flere miljøer og kommunisere om tilbudet på flere språk. Mange sentre driver for eksempel oppsøkende informasjonsarbeid på asylmottak.

Vi ønsker å ha en bevisst kommunikasjon som tydeliggjør at tilbudet er for alle, og at vi jobber for likestilling og mot diskriminering.

Skape tillit til tilbudet

Vi ønsker å bygge tillit hos målgrupper som fra før av har lav tillit til hjelpetilbudene som finnes. Mangelen på tillit kan for eksempel komme av dårlige erfaringer med hjelpeapparatet enten i Norge eller andre land. Noen har også erfaring med diskriminering på bakgrunn av kjønn, seksuell orientering eller nasjonalitet.

Nok.-sentrene ønsker å møte mennesker med respekt for disse erfaringene, og bidra aktivt til å informere om tilbudet på en tillitsvekkende måte til ulike grupper og etniske minoriteter.

Nok.-sentrene arbeider med utgangspunkt i en grunnleggende respekt for den enkelte. Ofte kan dette innebære å ta seg tid til å bygge relasjon og tillit før man nærmer seg vanskelige og sensitive spørsmål.

Samtalene bygger på prinsippet om gjensidig presentasjon og kultursensitivitet. I denne prosessen vil vi også gi tydelig informasjon om meldeplikten og andre unntak fra taushetsplikten.

Utadrettet virksomhet er også en viktig del av tilbudet, og gjennom deltakelse på aktuelle seminarer og temakvelder informerer vi om tilbudet til ulike målgrupper.

Kunnskap om seksualitet og overgrep

Mangelfull kunnskap om seksualitet, overgrep og rettigheter er et generelt problem i befolkningen, og enkelte miljøer kan ha særlig begrenset tilgang til relevant informasjon.

Kompetanseheving og forebyggende arbeid er en viktig del av tilbudet ved Nok.- sentrene, og det er viktig å nå ut til ulike grupper. Vi ønsker at alle skal ha kunnskap om seksualitet, overgrep, grenser og rettigheter og hjelpesøking uavhengig av alder, minoritetstilhørighet, nasjonalitet, kjønn, funksjonsvariasjon eller annet.

Nok.-sentrene jobber derfor aktivt med opplysningsarbeid i sine kommuner, på skoler, asylmottak, hjelpetjenester. Mange sentre har samarbeid med helsestasjoner, barnehus og andre hjelpetjenester og arbeider aktivt med kompetanseoverføring til fagpersoner i kommunen.

Kulturkompetanse i hjelpeapparatet

For å kunne gi god hjelp, er det viktig å forstå den andres situasjon, kulturelle kontekst og forforståelse. Dette kan ha stor betydning for forståelsen av overgrepet og i oppfølgingen.[1]. Nok.-sentrene jobber for å ha relevant kompetanse om disse forholdene og kultursensitivitet er et viktig verktøy i arbeidet ved sentrene.

Forskning viser at mange overgrepsutsatte med flerkulturell bakgrunn skulle ønske at hjelperne forstod deres kulturelle, religiøse, etniske kontekst[2]og de kulturelle dimensjonene i deres opplevelser[3].

Erfaringer fra samisk helsevesen tyder på at noen unnlater å oppsøke det norske hjelpeapparatet med problemstillinger knyttet til psykisk helse, fordi man frykter at hjelperne mangler både en kultursensitiv tilnærming og faktisk kunnskap om samisk kultur.

Denne bekymringen for manglende kultursensitivitet og -kompetanse deles av mange hjelpere og mange er usikre på hvordan de kan nærme seg flerkulturelle brukere på en god måte.

Motvirke rasisme og diskriminering

Noen utsatte kan ha opplevd rasisme og diskriminering som hindrer dem i å oppsøke hjelp. Derfor er det viktig for Nok. å skape et inkluderende rom og motarbeide fordommer, rasisme og diskriminering.

I intervjuer med overgrepsutsatte med etnisk minoritetsbakgrunn, blir rasisme og diskriminering trukket fram som et hinder for å søke hjelp. Mange har selv opplevd rasisme eller etnisk og religiøs diskriminering i møte med hjelpeapparat eller i samfunnet for øvrig. Andre kjenner til at slik diskriminering forekommer, og har derfor høy terskel for å oppsøke hjelp.

Selvopplevd diskriminering kan ha negativ innvirkning på psykisk helse, noe som i seg selv gjør hjelpesøking vanskeligere. Personer fra minoritetsgrupper kan erfare et fenomen kalt minoritetsstress, der opplevelse av fordommer og stigmatisering basert på gruppetilhørighet fører til høyt stressnivå over tid og påfølgende helseplager. Minoritetstress kan skje også som følge av indirekte diskriminering, slik som negativ medieomtale av en minoritetsgruppe.

Frykten for rasisme og diskriminering kan være direkte knyttet til overgrepsopplevelsen. Overgrepet kan ha vært rasistisk motivert eller knyttet til utnyttelse av migrantstatus. I slike tilfeller er det viktig at den utsatte slipper å bruke tid og krefter på å forklare eller overbevise hjelperen om sammenhengen mellom overgrepet og egen etnisitet eller status.

Når overgriper også er fra en minoritet, kan den utsatte være redd for at det å fortelle om overgrepet vil bidra til å «mate» rasisme og fordommer. Dette kan heve terskelen for å rapportere eller oppsøke hjelp.

Flerspråklig informasjon

Begrensede norskkunnskaper kan gjøre det vanskelig å tilegne seg informasjon om tilbudet ved senteret. Det kan også høyne terskelen for å oppsøke tilbudet, enten av praktiske hensyn eller på grunn av psykiske belastninger knyttet til det å skulle forklare seg på tvers av språk. Nok.-sentrene har informasjon på nettsidene på flere språk, og benytter seg av tolketjenester slik at alle skal kunne benytte seg av tilbudet.