Er alt Love?

Likhet og ulikhet i overgrepserfaringer

I Norge råder det en taushet rundt seksuelle overgrep i skeive miljøer. Få norske undersøkelser har sett på forekomst av seksuell vold blant LHBTIQ-personer, og kun en av disse ble gjennomført med et representativt utvalg av befolkningen. Den viste at en høyere andel av ikke-heterofile enn heterofile hadde vært utsatt for seksuell vold. Likevel er ikke dette et tema på årets Pride.

Omfangstallene vi har viser at seksuelle overgrep er en altfor vanlig erfaring uavhengig av kjønnsidentitet og seksuell orientering. En levekårsundersøkelse blant skeive med innvandrerbakgrunn fant høy forekomst av overgrepserfaringer i sitt utvalg (Eggebø m.fl. 2018). Nesten halvparten (45 %) hadde opplevd å bli presset til seksuelle handlinger og 1 av 4 hadde opplevd voldtekt. Innenfor denne gruppen skeive var det mindre kjønnsforskjeller i overgrepserfaringer enn i befolkningen for øvrig: 30 % av kvinnene, 20 % av mennene og 24 % av personer som ikke identifiserer seg som mann eller kvinne, oppga at de hadde opplevd seksuell vold.

Vi vet at likhetstrekkene i overgrepserfaringer gjerne er større enn forskjellene, uavhengig av den utsatte sitt kjønn eller seksuelle orientering. Opplevelse av tillitsbrudd, maktmisbruk og krenkelse, og reaksjoner som skam og skyld vil være felles for de fleste utsatte. Kjønn og seksuell orientering har derimot påvirkning på den utsattes bearbeidelse av overgrepet, og hvorvidt og hos hvem man oppsøker hjelp.

Minoritetsmiljø og barrierer for å oppsøke hjelp

Skeive i Norge oppgir generelt å ha gode sosiale nettverk, men for de som har sitt nettverk innenfor LHBTIQ-miljøer, eller et annet minoritetsmiljø, kan det likevel være særlige utfordringer forbundet med det å fortelle. Minoritetsmiljø er ofte viktige for kulturell praksis, egenart og trygghet, og kjennetegnes gjerne av tette både og sammensatte relasjoner. Å fortelle om overgrep innad i LHBTIQ-miljøet kan dermed ha konsekvenser for mange aspekt ved tilværelsen, inkludert opprettholdelse av egen skeiv identitet. Selv om man blir trodd og mottar støtte fra sine nærmeste, kan det å fortelle føre til splittelser i miljøet og ødelegge viktige relasjoner. Det kan også innebære å frata overgriper plass i fellesskapet - og med det overgripers nettverk og tilhørighet.

I tillegg til å frykte splittelser og konflikt i miljøet, kan utsatte LHBT-personer også være redde for at overgrepet skal bli allmenn kunnskap i miljøet. På små steder eller i små miljø, er det vanskelig å skjule en anmeldelse eller bruk av hjelpetilbud. Den psykiske belastningen ved at alle vil få vite om overgrepet, kan hindre utsatte fra å oppsøke hjelp. Utsatte forteller også om vanskelige møter med hjelpeapparatet. Mange frykter at hjelpere ikke skal ha kunnskap om eller forståelse for hvordan kjønn og seksuell orientering har innvirket på opplevelsen av overgrepet, eller blitt brukt av overgriperen i forbindelse med overgrepet (Regan m.f. 2012). I flere studier oppgir overgrepsutsatte at frykt for transfobi og homofobi, fra ansatte og andre brukere, er hovedgrunnen til at de ikke oppsøker hjelpetilbud (Rymer og Cartei 2014, Regan m.fl, 2012, Love m.fl. 2017).

Konsekvensene av å ikke oppsøke hjelp, kan bli store. Vi vet at jo lenger tid det tar for en person å snakke med noen om et overgrep, dess lengre tid tar det å bearbeide opplevelsen. Det finnes lavterskel hjelpetilbud over hele landet, og FMSO har denne våren laget en veileder  for SMISO sitt arbeid med alle kjønn. Vi ønsker å øke kunnskapen og å senke terskelen slik at flere tør å prate. For vi er nødt til å snakke om seksuelle overgrep i skeive miljøer, og vi må alle ta ansvar for å fortelle flere historier, også de som er vonde og vanskelige. Bare slik kan vi komme videre.

Her kan du lese mer om SMISO.

Kilder:

Eggebø, Helga, Elisabeth Stubberud og Henrik Karlstrøm. 2018. Levekår blant skeive med innvandrerbakgrunn i Norge. Rapport 9/18. Bodø: Nordlandsforskning.

Love, Gillian, Grazia De Michele, Christina Giakoumidaki, Eva Herrera Sánchez, Mary Frances Lukera og Valentina Cartei. 2017. Improving access to sexual violence support for marginalised individuals: Findings from the LGBT and BME communities. Policy Press.

Regan, Linda, Mark Coulter, Khatidja Chantler, Rebecca Davenport og Lorraine Green. 2012.Exploring the service and support needs of male, lesbian, gay, bi-sexual and transgendered and black and other minority ethnic victims of domestic and sexual violence. Rapport for Home Office SRG/06/017. Bristol: University of Bristol.

Rymer, Sally og Valentina Cartei.2014. "Supporting transgender survivors of sexual violence: Learning from users' experiences". Critical and Radical Social Work3,(1): 155-64. doi: 10.1332/204986015X14235562796096