Nok. Norges politiske plattform

1 av 3 kvinner og 1 av 10 menn blir utsatt for seksuelle overgrep i løpet av livet. Myndigheter på alle nivå må gjøre mer for å forebygge at det skjer.

Seksuelle overgrep kan ha store konsekvenser for den enkelte, og omfanget viser at dette må regnes som et folkehelseproblem.
Konsekvensene at vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner kostet samfunnet 93 milliarder kroner i 2021.

Negative barnsdomserfaringer er den sterkeste predikatoren på helseutfordringer i voksenlivet. Vi ser at av dem som har opplevd en voldtekt med makt eller tvang, er halvparten under atten år. Undersøkelser viser at svært mange unge har vært utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet.

Nok. Norge mener det er mulig å forebygge overgrep gjennom kunnskap om egen og andres seksualitet og grenser.

Dette krever innsats fra hele samfunnet. I dag er arbeidet med forebygging av overgrep i norske kommuner sporadisk og overlatt til tilfeldighetene.

Nok. Norge mener:

  • Alle kommuner må ha en handlingsplan mot vold og seksuelle overgrep, som også må inneholde en plan for forebygging.
  • Kunnskap om god seksuell helse må på dagsorden fra barna er små. Forebyggende tiltak må være obligatorisk i alle kommuner fra man begynner på helsestasjonen og til man er ferdig med russetiden.
  • Samhandling mellom kommunes tjenester gir bedre forebygging. Alle kommuner må ha et fast kontaktpunkt hvor ansatte kan få råd og veiledning i saker om seksuelle overgrep. Nok.-sentrene har kunnskap og erfaring med å veilede og rådgi i slike saker, og kan ta rollen som den ressursen.

Lavterskeltilbudet til utsatte for seksuelle overgrep er en sentral del av hjelpeapparatet vårt, og det må styrkes.

Under halvparten av de som har vært utsatt for vold og overgrep har snakket med helsepersonell om det de har vært utsatt for.

Lavterskeltilbudene for mennesker som har opplevd seksuelle overgrep, vold og eller har psykisk helseplager bidrar til å avlaste det offentlige helsevesenet og gir mennesker rask hjelp. Det er lite byråkratisk, og er en god og kostnadseffektiv måte å hjelpe mennesker videre i livet på. Lavterskeltilbud kan forebygge utviklingen av større plager.

Det er for store geografiske forskjeller mellom lavterskeltilbudene til befolkningen, og tilbudene er ofte svært sårbare for kutt. Særlig i tilbudene til ungdom er det for store forskjeller etter hvor i landet man bor.

Nok.-sentrene har opparbeidet seg en unik kompetanse på å hjelpe utsatte for seksuelle overgrep. Denne kompetansen kommer ofte andre hjelpetjenester i kommunene til gode. Nok.-sentrene er ikke en lovpålagt tjeneste, men fungerer i dag mange steder som en viktig del av det offentlige hjelpeapparatet.

Stabil finansiering av lavterskeltilbudene skaper forutsigbare og gode hjelpetilbud.

Nok. Norge mener:

  • Finansieringsordningen til Nok.-sentrene må bli mer forutsigbar. Sentrene må være sikret statlig støtte i perioder på tre år.
  • Nok.-sentrenes tilbud til utsatte for seksuelle overgrep må inn i kommunenes handlingsplaner mot overgrep og vold i nære relasjoner.
  • Sentrenes driftsavtaler med kommuner må være løpende, og tilskuddene må justeres etter prisvekst.
  • Det må settes av midler til å styrke Nok.-sentrenes barnefaglige kompetanse, for å kunne gi tilbud til barn under 18 år.
  • Det må opprettes en egen tilskuddsordning for å opprette nye satellittkontor av Nok.-sentrene flere steder i landet.
  • Hjelpetelefonen for vold (VO-linja) må sikres kompetanse på seksuelle overgrep ved at Nok. Norge får en rolle i organiseringen av den.

God seksuell helse må jobbes med gjennom hele livet.
Nok. ønsker bedre kunnskap om seksualitet, kropp og grensesetting i alle institusjoner vi er i kontakt med.

God seksuell helse er ikke bare fravær av overgrep, men en tilstand som krever kunnskap, informasjon og trygge rammer for den enkelte. Om du har reflektert over egne og andres grenser, tar du bedre valg i vanskelig situasjoner.

Læreplanene i skolen legger til rette for at barn og unge skal få god kunnskap om seksualitet, men for at dette skal være nyttig, trenger vi trygge lærere med gode ferdigheter i å snakke om seksualitet.

Helsesykepleiere er grunnstammen i det seksuelle folkehelsearbeidet, men vi vet at tilgangen til helsesykepleier er svært ulik på forskjellig steder i landet.

Mange barn og unge bruker fritiden sin på organiserte aktiviteter på idrett- og kulturarenaer. Her trenger de å møte trygge voksne.

Gjennom utdanningssystemet, i idretten og frivilligheten, på arbeidsplasser og på institusjoner som man er i kontakt med i løpet av livet, må det finnes kunnskap om og aksept for forskjeller i seksuell orientering og identitet.

Nok. Norge mener:

  • Barnehage- og grunnskolelærerutdanningene må ha ferdighetstrening i å undervise i seksuell helse.
  • Vi trenger ressurser og økonomiske rammer i skolehelsetjenesten som speiler det reelle behovet blant dagens barn og unge.
  • Alle idrettslag må innføre etiske retningslinjer og et godt system for å forebygge og håndtere trakassering og overgrep.

Vi må gjøre mer for å forebygge og avdekke seksuelle overgrep hos minoritetsgrupper og hos særlige sårbare grupper. Alle må få kvalifisert og fordomsfri hjelp, når de trenger det og på egne premisser.

Nok. Norge ser at vi i mindre grad når ut til minoritetsgrupper med hjelpetilbudet vårt. Dette deler vi med flere instanser i hjelpeapparatet.

Mira-senterets rapport Min stemme! viste at minoritetskvinner mener at kunnskap om seksualitet er det beste forsvar mot seksuelle overgrep. De ønsker og å møte et hjelpeapparat som har stor grad av kultursensitivitet, og som ikke har fastlåste holdninger om deres kultur og seksualitet.

Personer med nedsatt funksjonsevne, enten fysisk eller kognitivt, blir oftere utsatt for vold og overgrep enn personer uten. Sårbarheten gjelder særlig kvinner, hvor overgrepene ofte er av grovere karakter. Bufdir viser at tjenestetilbudet til denne gruppen har betydelige mangler, og at forslag til tiltak i liten grad har blitt fulgt opp.

Særlige risikofaktorer for å oppleve overgrep og vold er rus og psykiske lidelser. Vi vet at innsatte i norske fengsler ofte har komplekse psykiske lidelser, bakgrunn fra rus og mange har vært utsatt for seksuelle overgrep. Hjelpen de får i fengsel er ofte mangelfull.

Nok. Norge mener:

  • Hjelpeapparatet rundt personer med nedsatt funksjonsevne må få opplæring i spørsmål om seksualitet og grensesetting, for eksempel gjennom tilbud som VIP-programmet.
  • Alle kommuner bør ha et TryggEst-team.
  • Vi må ha egen opplæring for profesjonelle tolker i overgrepsproblematikk.
  • Innsatte må få bedre psykisk helsevern. I tilfeller der innsatte har opplevd seksuelle overgrep, kan Nok.-sentrene bistå faglig.
andrew-kambel-271443-unsplash