Hjelp til selvhjelp
Hjelp til selvhjelp bygger på ideen om at alle mennesker har ressurser som kan aktiveres og mobiliseres når vi møter utfordringer som gjør livet vanskelig. Når egne ressurser er vanskelige å få tak på, kan man få veiledning og støtte til å hente dem frem.
Brukere som kommer til Nok.-sentrene har et ønske om å håndtere konsekvensene av seksuelle overgrep og å snakke med kyndige fagfolk om sine opplevelser. Selv om sentrene er et supplement til det ordinære hjelpeapparatet ønsker brukerne å bli helsemessig bedre. Hvordan dette skjer er ulikt fra bruker til bruker, men alle er på et sted i sin endringsprosess.
Å jobbe med endring er ikke knyttet til en spesifikk behandling eller intervensjon, men refererer til arbeidet personen selv gjør for å håndtere psykologiske eller sosiale vansker. Arbeidet kan være individuelt eller handle om sosiale og materielle forhold, og kan skje med eller uten støtte fra profesjonelle. Personen sin egen innsats er helt grunnleggende i endringsprosessen.
Hjelp til selvhjelp handler om å gi veiledning og støtte slik at brukeren kan leve som ønsket. Det kan skje i enesamtaler, gruppesamtaler, i fellesskapet, i de sosiale tilbudene eller i møte med eksterne fagpersoner i senteret sin regi. Brukerens refleksjoner og erfaringer er viktige for egen bedring, i kombinasjon med oppfølging og bistand fra en fagperson.
Brukermedvirkning
På samme måte som hjelp til selvhjelp er gjennomgående for alt som skjer på sentrene, er brukermedvirkning det også. Det vil si at utsatte og pårørende samarbeider med de ansatte om tilbudet. Sentrene samarbeider med brukere enten ved at de inkluderes i beslutningsprosesser knyttet til egen situasjon, i utviklingen av tilbudene eller overordnet som en del av senterets styre. For brukeren innebærer det å bli muligheten til å påvirke arbeidet med egen helse, og hvilke tilbud sentrene skal ha.
