Senke barrierene for hjelp

Vi vet at noen grupper kan ha liten kjennskap til relevante hjelpetilbud. Dette kan for eksempel være personer som har vokst opp i et lite miljø, eller som har innvandret fra et annet land. Begrenset systemkunnskap gjør hjelpesøking vanskeligere.

Derfor jobber Nok. for å nå ut til flere miljøer og kommunisere om tilbudet på flere språk. Mange sentre driver for eksempel oppsøkende informasjonsarbeid på asylmottak.

Vi ønsker å ha en bevisst kommunikasjon som tydeliggjør at tilbudet er for alle, og at vi jobber for likestilling og mot diskriminering.

Vi ønsker å bygge tillit hos målgrupper som fra før av har lav tillit til hjelpetilbudene som finnes. Mangelen på tillit kan for eksempel komme av dårlige erfaringer med hjelpeapparatet enten i Norge eller andre land. Noen har også erfaring med diskriminering på bakgrunn av kjønn, seksuell orientering eller nasjonalitet.

Nok.-sentrene ønsker å møte mennesker med respekt for disse erfaringene, og bidra aktivt til å informere om tilbudet på en tillitsvekkende måte til ulike grupper og etniske minoriteter.

Nok.-sentrene arbeider med utgangspunkt i en grunnleggende respekt for den enkelte. Ofte kan dette innebære å ta seg tid til å bygge relasjon og tillit før man nærmer seg vanskelige og sensitive spørsmål.

Samtalene bygger på prinsippet om gjensidig presentasjon og  kultursensitivitet.  I denne prosessen vil vi også gi tydelig informasjon om meldeplikten og andre unntak fra taushetsplikten.

Utadrettet virksomhet er også en viktig del av tilbudet, og gjennom deltakelse på aktuelle seminarer og temakvelder informerer vi om tilbudet til ulike målgrupper

Nok.-sentrene er opptatt av at brukerne skal få veiledning på et språk de forstår, og vil bruke tolk når det er behov for det.

Noen miljøer kan ha holdninger til kropp og seksualitet som høyner terskelen for å fortelle om overgrep. Dersom den utsatte påføres skam, kan det bli vanskeligere å søke støtte fra eget miljø.

Nok.-sentrene kan tilby sosial støtte og møter alle brukere med kultursensitiv kommunikasjon. Overgrep er aldri den utsatte sin skyld.

Mangelfull kunnskap om seksualitet, overgrep og rettigheter er et generelt problem i befolkningen, og enkelte miljøer kan ha særlig begrenset tilgang til relevant informasjon.

Kompetanseheving og forebyggende arbeid er en viktig del av tilbudet ved Nok.- sentrene, og det er viktig å nå ut til ulike grupper. Vi ønsker at alle skal ha kunnskap om seksualitet, overgrep, grenser og rettigheter og hjelpesøking uavhengig av alder, minoritetstilhørighet, nasjonalitet, kjønn, funksjonsvariasjon eller annet.

Nok.-sentrene jobber derfor aktivt med opplysningsarbeid i sine kommuner, på skoler, asylmottak, hjelpetjenester. Mange sentre har samarbeid med helsestasjoner, barnehus og andre hjelpetjenester og arbeider aktivt med kompetanseoverføring til fagpersoner i kommunen.

For å kunne gi god hjelp, er det viktig å forstå den andres situasjon, kulturelle kontekst og forforståelse. Dette kan ha stor betydning for forståelsen av overgrepet og i oppfølgingen.^[1]. Nok.-sentrene jobber for å ha relevant kompetanse om disse forholdene og kultursensitivitet er et viktig verktøy i arbeidet ved sentrene.

Forskning viser at mange overgrepsutsatte med flerkulturell bakgrunn skulle ønske at hjelperne forstod deres kulturelle, religiøse, etniske kontekst^[2]og de kulturelle dimensjonene i deres opplevelser^[3].

Erfaringer fra samisk helsevesen tyder på at noen unnlater å oppsøke det norske hjelpeapparatet med problemstillinger knyttet til psykisk helse, fordi man frykter at hjelperne mangler både en kultursensitiv tilnærming og faktisk kunnskap om samisk kultur^[4].

Denne bekymringen for manglende kultursensitivitet og -kompetanse deles av mange hjelpere og mange er usikre på hvordan de kan nærme seg flerkulturelle brukere på en god måte^[5].

Noen utsatte kan ha opplevd rasisme og diskriminering som hindrer dem i å oppsøke hjelp. Derfor er det viktig for Nok. å skape et inkluderende rom og motarbeide fordommer, rasisme og diskriminering.

I intervjuer med overgrepsutsatte med etnisk minoritetsbakgrunn, blir rasisme og diskriminering trukket fram som et hinder for å søke hjelp^[7]. Mange har selv opplevd rasisme eller etnisk og religiøs diskriminering i møte med hjelpeapparat eller i samfunnet for øvrig[8]. Andre kjenner til at slik diskriminering forekommer, og har derfor høy terskel for å oppsøke hjelp.

Selvopplevd diskriminering kan ha negativ innvirkning på psykisk helse, noe som i seg selv gjør hjelpesøking vanskeligere^[9]. Personer fra minoritetsgrupper kan erfare et fenomen kalt minoritetsstress, der opplevelse av fordommer og stigmatisering basert på gruppetilhørighet fører til høyt stressnivå over tid og påfølgende helseplager. Minoritetstress kan skje også som følge av indirekte diskriminering, slik som negativ medieomtale av en minoritetsgruppe.

Frykten for rasisme og diskriminering kan være direkte knyttet til overgrepsopplevelsen. Overgrepet kan ha vært rasistisk motivert eller knyttet til utnyttelse av migrantstatus. I slike tilfeller er det viktig at den utsatte slipper å bruke tid og krefter på å forklare eller overbevise hjelperen om sammenhengen mellom overgrepet og egen etnisitet eller status.

Når overgriper også er fra en minoritet, kan den utsatte være redd for at det å fortelle om overgrepet vil bidra til å «mate» rasisme og fordommer^[10]. Dette kan heve terskelen for å rapportere eller oppsøke hjelp.

Begrensede norskkunnskaper kan gjøre det vanskelig å tilegne seg informasjon om tilbudet ved senteret. Det kan også høyne terskelen for å oppsøke tilbudet, enten av praktiske hensyn eller på grunn av psykiske belastninger knyttet til det å skulle forklare seg på tvers av språk. Nok.-sentrene har Informasjon på nettsidene på flere språk, og benytter seg av tolketjenester slik at alle skal kunne benytte seg av tilbudet.