FMSO_forebyggende i skolen

Rutiner for undervisningen

Forarbeid til undervisningen

Informasjon til skoler og kommuner

Sentrene er opptatt av god lokal forankring i både skoleledelse og kommuneledelse, og samarbeider med både lærere og helsesykepleiere. Noen sentre er også involvert i utviklingen av kommunenes handlingsplaner, der undervisningen inngår som ett av tiltakene mot vold og overgrep.

Informasjon til lærerne

Sentrene gir lærerne skriftlig informasjon om undervisning, beredskapsplan og oppfølging i forkant av skolebesøket som blant annet inneholder:

  • Bakgrunnen for undervisningsopplegget
  • Hvordan den praktiske gjennomføringen vil være
  • Krav til lærere som skal være tilstede
  • Forberedelse for lærere og helsesykepleier på at temaet kan bli tøft, og at de selv kan få en reaksjon på det som blir sagt
  • Rutiner for å ivareta sårbare elever og eventuelle voksne
  • Planlegging av hvilke lærere og/eller helsesykepleier som skal være til stede

Formøte med lærerne

Sentrene holder et forberedende møte med lærerne på trinnet i forkant av undervisningen. I møtet forteller de om undervisningsopplegget og innhenter informasjon om klassen og eventuelle sårbare elever.

Unntaksvis vil geografiske avstander og ressurser ved det enkelte senter eller skolen gjøre formøtet vanskelig. Da vil sentrene kunne ta dette i forkant av undervisningen samme dag. Et kortere informasjonsmøte kan også skje på telefon.

I det forberedende møtet vil sentrene få informasjon om klassen og avklare forventninger til skolen og lærerne, som for eksempel:

  • Tilpasning av undervisningen til alder, modenhet og språk
  • Hva elevene kan fra før, hvilket nivå man skal legge undervisningen på
  • Kjenner lærerne til at noen av elevene har vært utsatt for seksuelle overgrep før? Eleven må bli ivaretatt på en god måte. Utsatte barn kan tro at sentrene kommer på skolen og snakker om overgrep på grunn av dem og det de har opplevd. Det kan føles ubehagelig, og som om «alle» vet. Det kan være fint å berolige dem på at sentrene ikke er der på grunn av dem, og at de reiser til alle klasser i kommunen og snakker med alle barn om dette.
  • Hvordan opplever lærerne gruppedynamikken i klassen, er det hierarkier man må være oppmerksom på, har elevene tillit til hverandre, og hvordan er tilliten mellom elever og lærere?
  • Sentrene har ofte begrenset med tid sammen med en klasse, og er ikke på skolen til daglig. Derfor er det viktig å tydeliggjøre skolens forpliktelser for oppfølging i etterkant. (Se kapittel om etterarbeid)
  • Det er viktig at undervisningen foregår i et skjermet rom for å unngå avbrytelser. På skoler med åpne landskap, vil sentrene etterspørre et skjermet rom som musikkrommet eller liknende.
  • Avklaring av grupperegler og hvordan vi snakker med barn om sensitive tema (Se Tips til gruppesamtaler med barn)
  • Noen ganger vil sentrene bruke tegnesaker i undervisningen. Dette er særlig vanlig med de yngre barna. Sentrene vil også ofte ha med eget materiell i undervisningen. (Se mer i kapittelet om gjennomføring)
  • Det vil som regel være to personer fra sentrene i en undervisningssituasjon, men noen sentre gjennomfører undervisningen med en ansatt fra senteret i samarbeid med kontaktlærer, helsesøster eller sosiallærer.
  • Det er ønskelig at klasselæreren er tilstede og observerer aktivt i undervisningen. Vanligvis vil sentrene be om at læreren ikke griper inn ved uroligheter i klassen, men det er viktig at læreren er tilstede og ikke er opptatt med andre ting.
  • Helsesykepleier bør være til stede, og være en person elevene kan kontakte i etterkant. Alternativt kan sosiallæreren har dette ansvaret.
  • Helseutfordringer i klassen og behov for tilrettelegging: Det er viktig at alle i klassen inkluderes i undervisningen, ingen skal tas ut fordi de er urolige eller liknende.

Tips til kommunikasjon

Informasjon til foresatte

Elevenes foresatte får informasjon om undervisningen, inkludert kunnskap om hvordan de selv kan snakke med barn om overgrep og grenser. Det er viktig å presisere at senteret ikke bare snakker om seksuelle overgrep, men også om positiv seksualitet, kropp, integritet og grenser.

Noen sentre sender ut informasjon i forkant av undervisningen, andre sender med barna et informasjonsskriv samme dag.

Av hensyn til barna, oppgir ikke sentrene dato for undervisningen til de foresatte i forkant. Grunnen til dette er at barn kan bli holdt borte fra skolen, og bli forhindret fra å delta i undervisningen.

Eksempler på informasjonstiltak for foresatte:

  • Forberedende møte i forkant av undervisningen, med informasjon om hvordan foreldrene kan snakke med barna om kropp, seksualitet og grenser.
  • Elevene kan få med et informasjonsskriv hjem etter undervisningen der det står om hvilke temaer som har blitt gjennomgått og tips til hvordan foresatte kan snakke med barna om undervisningen. Det bør presiseres for barna at de selv kan velge om de vil gi skrivet til foresatte eller ikke, for å ivareta barnas trygghet.
  • Informasjon på skolen eller kommunens nettsider, der det informeres om at alle elever på et gitt trinn vil få besøk av senteret i løpet av skoleåret.

Ansvarsavklaring og rammer

Samarbeid med helsesykepleier

Sentrene ønsker at undervisningen gjennomføres i samarbeid med helsesykepleier på skolen. Helsesykepleier bør være til stede i undervisningen, og i de individuelle samtalene etter undervisningen. Vedkommende vil også ha det overordnede ansvaret for psykososial oppfølging av elever og ansatte i etterkant av eventuell avdekking. Dersom helsesykepleier ikke har anledning til å fylle denne rollen, bør det settes inn en stedfortreder, for eksempel en sosiallærer.

Ansvar for bekymringsmelding

Sentrene avklarer med skolen på forhånd hvem som skriver en eventuell bekymringsmelding (skolen, senteret eller begge). Om overgrep avdekkes mens ansatte ved senteret er til stede, vil senteret følge opp i etterkant for å forsikre seg om at skolen har gjort som avtalt. Senteret informerer også skoleansatte om at de har et selvstendig ansvar for å melde (Opplysningsplikt og Avvergeplikt), og at de har mulighet til å diskutere saker med sentrene, politi, Barnehuset eller barnevern om de er usikre.

Les mer om opplysningsplikt (meldeplikt) og avvergeplikt på https://plikt.no

Valg av dag

Som hovedregel undervises det ikke på fredager. Om overgrep blir avdekket, kan det være vanskelig å få kontakt med hjelpeapparat i helgen.

Skolens tilstedeværelse

Skolen velger hvem av de ansatte som er til stede under undervisningen, men senteret kan gi retningslinjer om hvilke og hvor mange voksne det er ønskelig at er til stede. De voksne oppfordres til å være til stede og observere under hele opplegget og ikke bruke tiden til å rette prøver og liknende.

Unngå fravær av elever

Det er et mål at alle elevene (på det gitte alderstrinnet) deltar i undervisningen. Sentrene vil unngå at noen barn blir tatt ut av undervisningen, enten fordi lærerne har fått beskjed av foresatte om å gjøre det, eller fordi lærerne opplever at disse elevene forstyrrer de andre/er urolige.  Alle barn har rett til kunnskap om sine rettigheter, og rett til beskyttelse. Les mer under barnekonvensjonen.

Beredskapsplan

Skolen bør ha en beredskapsplan mot vold og overgrep som gjøres lett tilgjengelig for skoleansatte i forkant av undervisningen, gjerne i form av en ensides plansje som henges opp.

Samarbeid med andre instanser

Sentrene vil som regel ha opprettet samarbeid med barnevernet på forhånd og varsler barnevernet i forkant av undervisningen, slik at barnevernet er forberedt på at det kan komme inn meldinger.

For et utvidet samarbeid kan senteret invitere barnevernet til å bli med ut på skolene og observere. Da vil ansatte i barnevernet bli invitert til å observere i en annen kommune enn den de er tilknyttet for å unngå rolleblanding.

Noen sentre har også samarbeid med andre barne- og ungdomstjenester i kommunen.