Tilbudet til barn

Nok.-sentrene er opptatt av at voksne skal ta barn på alvor og tro på det barna forteller. Barn er generelt pålitelige og lite troende til å dikte opp historier om overgrep eller andre vonde opplevelser. Sannsynligheten er større for at de holder tilbake slike erfaringer.

Barns minnegjenkalling kan, som voksnes, påvirkes av ulike samtaletilnærminger. Det ujevne maktforholdet mellom voksne og barn gjør dessuten at barn er særlig mottakelige for forventninger og instruksjoner, spesielt barn under skolealder. Barn er likevel mest påvirkelige på områder som er lite viktige for dem.

Små barn har et flytende skille mellom fantasi og virkelighet, og bruker ofte verbal lek. Gleden over fantasihistorier er typisk for barn i tre- til femårsalderen. Fantasi har en viktig funksjon i barns kognitive utvikling, ved at de forestiller seg løsninger. Barn generelt vet skille på virkelige og oppdiktede hendelser, men kan i samtaler fylle ut egne kunnskapshull med oppdiktning, uten at de er bevisst det. Dette betyr ikke at barna er upålitelige. Den voksne samtalepartneren har et ansvar for å søke å forstå barnets perspektiv på situasjonen.

Barn kan også bruke fantasien som et ledd i å flykte fra eller bearbeide overgrepshendelser. Derfor er vi opptatt av å møte barnets fantasier i stedet for å avfeie dem, og lytte til følelsene knyttet til fortellingen. I samtaler med utrygge barn er det viktigste å bekrefte det barna føler, fremfor å legge fokus på hva man som voksen føler. Barn utsatt for overgrep har ofte erfaringer med at andres reaksjoner og behov kommer først. Derfor vil vi gi barnet mulighet til å kjenne på egne behov og følelser først.