Forslag til tiltak
Sentertilbudet bør være tilgjengelig for brukere med ulike funksjonsnedsettelser. Dette krever en langsiktig satsning på universell utforming ved sentrene, både når det gjelder de fysiske omgivelsene og informasjonen som gis om tilbudet. Under følger forslag til tiltak senterne kan implementere for et mer likeverdig tilbud for personer med funksjonsnedsettelse. Sentrene har ulike ressurser, og ulike forutsetninger for å implementere de anbefalte tiltakene, det anbefales derfor å gjøre en vurdering av hvilke tiltak som kan gjennomføres med enkle midler, og hva som eventuelt krever en mer langsiktig planlegging.
Informasjonsmateriell og nettsider
Sentrene bør ha fokus på å bruke enkelt språk i sin kommunikasjon. Lettleste versjoner av informasjon om tilbudet bør utarbeides og være tilgjengelig i ulike formater.
Sentrene må ha tydelig og lett synlig informasjon på nettsidene om tilgjengeligheten ved eget senter.
Dette inkluderer informasjon om:
- Senterets fysiske utforming og fasiliteter
- Hva som skjer når man oppsøker eller kontakter et senter
- Hvordan senteret kan tilrettelegge for ulike funksjonsnedsettelser (hvilke hjelpemidler finnes på senteret og hvordan kompenseres det for eventuelle mangler i den universelle utformingen)
Sentrene bør ha informasjon om rutiner for bruk av tolk tilgjengelig på sine nettsider. Detbør komme klart fram at kostnader for bruk av tolk dekkes av senteret, med mindre bruker har med seg egen tolk.
Nettsidene skal være universelt utformet og følge standardkravene i WCAG 2.0.
Sentrene bør jobbe med kommunikasjonsarbeid i ulike kanaler og formater. Eksempler er informasjonsfilmer og bruk av YouTube, så vel som skriftlig informasjon på nettsider.
Sentrene bør tenke over bildebruk i informasjonsbrosjyrer og nettsider, og bruke bilder som viser mangfold. Dette inkluderer bilder av personer av alle kjønn, med ulike kjønnsuttrykk og ulike etniske bakgrunner, og personer med synlige funksjonsnedsettelser.
Sentrenes nettsider bør inneholde informasjon om eller lenker til relevant kunnskap og ressurser knyttet til overgrep mot personer med funksjonsnedsettelse.
Ikke alle tegnspråklige har god lese- og skrivekompetanse. Dette gjør det ekstra viktig at så mye informasjon som mulig er tilgjengelig på tegnspråk.
Sentrene bør ta i bruk piktogrammer både på nettsider, i brosjyrer, senterets lokaler og samtaletilbud. Piktogrammer er enkle symboler som er velegnet for alternativ kommunikasjon og kan erstatte eller brukes i kombinasjon med tale eller tegn.
Kompetanseheving og internt organisasjonsarbeid
De større sentrene bør vurdere å gi en eller to ansatte et særskilt faglig ansvar for tilpasset tilbud til personer med funksjonsnedsettelse. Mindre sentre kan vurdere å gi en ansatt faglig ansvar for likeverdig tilbud generelt.
Ansatte bør kurses i kultursensitiv kommunikasjon og i normkritikk. Sentrene bør vektlegge kultursensitiv kommunikasjon i møte med alle brukere, og unngå antakelser om brukeres funksjonsevne. Hjelpere bør også få kunnskap om problemstillinger knyttet til overgrep i ulike minoritetsmiljøer.
Kultursensitiv kommunikasjon, normkritiske perspektiver og møter med brukere med funksjonsnedsettelse, bør jevnlig tas opp som et tema i veiledning og ansattmøter. Ledelse og ansatte bør reflektere over og diskutere praksis, samt målsettinger for et likeverdig tilbud.
Sentrene bør ha grunnleggende kunnskap om funksjonsnedsettelse og funksjonshemmende forhold, og hjelpeapparatet rettet mot personer med funksjonsnedsettelse. Ansatte bør i tillegg ha kunnskap om særskilte utfordringer for overgrepsutsatte personer med funksjonsnedsettelse. Ansatte bør gjennomgå kursing eller annen kompetanseheving rundt dette temaet.
Ansatte bør få innføring i bruk av vanlige hjelpemidler og i bruk av tolk. Sentrene må lage rutiner for vedlikehold av utstyr og kunnskap.
De kommunikasjonsansvarlige ved sentrene må gjennomgå opplæring i universell utforming av nettsider.
Sentrene bør utvikle retningslinjer for å motvirke og håndtere diskriminering på senteret, både mellom brukere og mellom brukere og ansatte. Disse retningslinjene bør fortrinnsvis gjøres tilgjengelige på nettsider og i senterlokalene.
Sentrene bør jobbe for mangfold i sammensetningen av ansatte, på tvers av kjønn, etnisitet, alder og funksjonsevne. Ved nye ansettelser, bør dette være et av momentene som vektlegges.
Sentrene bør etablere kontakt med interesseorganisasjoner og andre relevante miljøer i sitt fylke og nærmiljø. Disse kan inkludere medlems- og interesseorganisasjoner for personer med funksjonsnedsettelse, kommunale og fylkeskommunale råd for personer med nedsatt funksjonsevne, og botilbud og tjenestetilbud rettet mot personer med funksjonsnedsettelse.
I utvikling av tilbud bør sentrene konsultere relevante aktører med kompetanse på funksjonsnedsettelse. Større sentre kan vurdere å etablere et fast råd for likeverdig tilbud, hvor fagmiljøer og interesseorganisasjoner er representert.
Nettverksbygging og annen kontakt med interesseorganisasjoner bør synliggjøres utad, for eksempel ved Facebook-innlegg eller ved å like og følge hverandres sider. På denne måten kan man nå flere i miljøet enn de som er til stede ved møter.
Sentrene kan bidra til aktuelle markeringer slik som Internasjonal dag for funksjonshemmede (3. desember) og Verdensdagen for psykisk helse (10. oktober). Sentrene kan samarbeide med miljøer om arrangementer eller markere dager gjennom innlegg på nettsider eller sosiale medier.
Sentrene kan invitere seg inn på samlinger i fylkeslagene til FFO og andre brukerorganisasjoner, og be om å få gi kort informasjon om sentertilbudet. Det kan også samarbeides om felles temasamlinger.
Sentrene kan spre informasjon om eget tilbud gjennom samarbeid med kommunale tjenester som møter personer med funksjonsnedsettelse. Sentrene bør søke å heve disse aktørenes kunnskap om overgrep, gjennom undervisning og andre informasjonstiltak. Det kan også inngås samarbeid om gode pedagogiske verktøy for undervisning mot ulike grupper av personer med funksjonsnedsettelse.
Sentrene kan jobbe forebyggende ved å være en pådriver for å opprette gode rutiner og retningslinjer for forebygging og håndtering av vold og overgrep i det kommunale tjenestesystemet. Slike rutiner bør inkludere bevisstgjøring av hvilken maktposisjon ansatte har ovenfor personer de skal yte tjenester til.
Sentrene bør søke å gjennomføre undervisning om seksualitet og overgrep for organisasjoner, møteplasser, arbeidsplasser og utdanningssteder der målgruppen ferdes. Informasjonen må tilpasses hver enkelt gruppe og presentasjoner må være universelt utformet.
Sentrene bør tilby veiledning til par, der en eller begge har utviklingshemming, i nødvendigheten av samtykke, bevisstgjøring av relasjonelle og seksuelle behov og ønsker, og gi økt forståelse for det å ta hensyn til den andres behov og ønsker.
Sentrene kan vurdere å samarbeide med ungdomsorganisasjoner om undervisning og prosjekter rundt funksjonsnedsettelse, seksualitet og overgrep. Vi anbefaler at senteret tar utgangspunkt i tidligere vellykkede prosjekter og retter dem mot personer med funksjonsnedsettelse.
Sentrene bør prioritere universell utforming på egne arrangementer. Informasjon om arrangementer bør alltid inneholde informasjon om utforming av lokaler og muligheter for tilrettelegging.
Universell utforming og tilrettelegging
Sentrene bør jobbe langsiktig med universell utforming og tilrettelegging. Sentrene har ulike ressurser for å gjennomføre tiltak. For små sentre med begrensede ressurser kan en god start være å kartlegge (steg 1) og gjennomføre enkle og kostnadslave tiltak (steg 4).
Hvert enkelt senter bør kartlegge egne lokaler, nettsider og tjenestetilbud. Kartleggingen og analysen av denne legges til grunn for det videre arbeidet med universell utforming og tilrettelegging på sentrene.
Kartleggingen må gjennomføres av fagfolk og de kommunale rådene for personer med nedsatt funksjonsevne, bør involveres i prosessen. Andre ressurser å bruke er konsulentfirmaet Universell utforming A/S.
Kartleggingen bør være omfattende og se på fysiske lokaler og tjenester, inkludert:
- Akustikk og etterklang
- Luft- og ventilasjonssystem, samt andre aspekter knyttet til astma og allergi
- Belysning
- Bevegelse- og synskartlegginger
- Ledelinjer og dørstokker
- Handikapparkering
- Hvilerom/stellerom/ammerom og toalett
- Nettsider og informasjonsskriv til brukere
- Aktivitetstilbudet (f.eks. hva slags transport man har på turer og om det tas hensyn til matallergier ved servering av mat)
Kartleggingen bør vudere både løsninger for universell utforming og for generell tilrettelegging for grupper (se Brukbarhetspyramiden). I tillegg kan det foreslås en verktøykasse for individuell tilrettelegging. En slik verktøykasse kan være nødvendig også som kompensasjon for manglende universell utforming.
Basert på funnene fra kartleggingen bør sentrene, i samarbeid med kommunale råd, utarbeide en plan for universell utforming og tilrettelegging. Planen kan godt være langsiktig. Målet skal være universell utforming av senteret. I tilfeller hvor sentrene i dag holder til i lokaler som ikke kan utbedres, bør det utarbeides en plan for nye lokaler på sikt.
Planen bør ha klare tidslinjer og skille mellom enkle og omfattende tiltak. Det bør komme klart fram hvordan planen skal følges opp og hvordan ulike tiltak forsøkes finansiert. Ideelt sett bør sentrene forsøke å avse en årlig pott i budsjettet til tiltak for universell utforming.
Der det er lite midler tilgjengelig, kan senterne prioritere slik at eventuelle restmidler ved slutten av året skal gå til tiltak for universell utforming.
Sentrene bør vurdere et utvidet samarbeid med sine vertskommuner og fylkeskommuner i gjennomføringen av planen. Kommunene må gjerne involveres allerede i kartleggingsfasen.
Å involvere vertskommuner og fylkeskommuner i arbeidet er ikke et krav, men anbefales som et virkemiddel for å få kommunene til å oppfylle sine plikter i henhold til likestillings- og diskrimineringsloven og folkehelseloven1. Kommunene plikter blant annet å sikre individuell tilrettelegging av kommunale tjenester.
Videre kan det være nødvendig å få kommunene med på laget dersom lokaler skal renoveres eller bygges ut.
Arbeidet med universell utforming og tilrettelegging kan ta tid, men sentrene bør gjennomføre de enkle tiltakene i planen så fort som mulig.
Eksempler på enkle og relativt billige tiltak er:
- God skilting
- Lettleste brosjyrer og bruk av klarspråk i all kommunikasjon
- Bruke tekst og symboler (piktogrammer) i beskrivelse av innhold og tjenester
- Lyd til skrift og skrift til lyd på nettsider
- Utforming av dører og toaletter
- Rullestolramper og fiksing av dørstokker.
Vær oppmerksom på at det ikke bør brukes delte ramper. Dørstokker bør ikke fjernes helt, da dette kan ødelegge akustikken.
Sentrene bør sørge for at de følger byggetekniske lover og forskrifter under renovering av lokaler, og legger til rette for brukertesting. De må også følge lover og retningslinjer for universell utforming under oppdatering av nettsider.
Bufdir har utviklet en ressurs for systematisk arbeid med universell utforming i virksomheter: https://www.bufdir.no/uu/Jobb_systematisk_med_universell_utforming_i_din_virksomhet/
Organisasjoner og hjelpetilbud
Landsdekkende behandlingstilbud for personer med kombinasjonen nedsatt hørsel og psykisk lidelse. https://oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/klinikk-psykisk-helse-og-avhengighet/psykisk-helse-nasjonale-og-regionale-funksjoner/nasjonalt-senter-for-horsel-og-psykisk-helse
Tilbyr hjelp til mennesker med medfødte eller tidlig ervervede funksjonshemminger som trenger systematisk, samordnet og tverrfaglig oppfølging over tid. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/rehabilitering-habilitering-individuell-plan-og-koordinator/seksjon?Tittel=serlig-om-tjenester-til-8197
Statens Barnehus er et tilbud til barn og ungdom som kan ha vært utsatt for, eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep, der det foreligger en politianmeldelse. Tilbudet er også for voksne med en psykisk utviklingshemming. Statens Barnehus gir også råd og veiledning til privatpersoner og offentlige instanser i anonyme saker som er uavklarte. https://www.statensbarnehus.no/
Vern for eldre er en nasjonal kontakttelefon for personer over 62 år som opplever vold eller overgrep. Tjenesten gir støtte, råd, veiledning og informerer om aktuelle hjelpeinstanser ved behov. Telefonen driftes av fagfolk som har tid til å lytte og som har kunnskap om og forståelse av hva overgrep og krenkelser mot eldre innebærer. http://www.vernforeldre.no
TryggEst er et system som skal bidra til å avdekke og forhindre overgrep mot risikoutsatte voksne. Systemet prøves ut i 12 kommuner og bydeler i perioden 2018-2020. Hver av disse kommunene har et TryggEst-team du kan kontakte hvis du er bekymret for en risikoutsatt person. https://www.bufdir.no/vold/TryggEst/
Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal blant annet gi råd, drøfte saker, informere og samordne, og bidra til å gi funksjonshemmede en bedre hverdag. https://www.bufdir.no/Nedsatt_funksjonsevne/rad/Hva_er_et_rad_for_personer_med_nedsatt_funksjonsevne/
Alle kommuner er lovpålagt å ha et råd. Rådene skal sørge for:
- At synspunktene og behovene til personer med nedsatt funksjonsevne blir tatt hensyn til i kommuner og fylkeskommuner
- En organisert og strukturert medvirkning i saker som har stor betydning for personer med nedsatt funksjonsevne
Anbefalte ressurser
Bufdir. 2014. Retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming. Inneholder også veileder til retningslinjene. https://www.bufdir.no/Nedsatt_funksjonsevne/Vern_mot_overgrep/Retningslinjer_seksuelle_overgrep_utviklingshemmede/
Bufdir. (under utvikling). Retningslinjer ved vold og overgrep mot barn og unge med funksjonsnedsettelser. Beta-versjon, digital veileder. https://www.bufdir.no/Nedsatt_funksjonsevne/Vern_mot_overgrep/Vold_og_overgrep_mot_barn_og_unge_med_funksjonsnedsettelser/
TryggEst - vern av risikoutsatte voksne. TryggEst er et system som skal bidra til å avdekke og forhindre overgrep mot risikoutsatte voksne. Systemet prøves ut i 12 kommuner og bydeler i perioden 2018-2020. https://www.bufdir.no/vold/TryggEst/
E-læringsverktøyet «Sex som funker». Kurs utviklet av Unge funksjonshemmede. Beregnet på alle som jobber med ungdom. https://ungefunksjonshemmede.no/ressurser/kurs/sexsomfunker/
Kropp, identitet og seksualitet (KIS). Nettstøttet kurs utviklet av Nordlandssykehuset. Inneholder undervsiningsamteriell for ungdom med lett utviklingshemming og/eller med kognitive vansker. Kan benyttes i undervisning, veiledening og samtaler. http://helsekompetanse.no/kurs/kropp-identitet-og-seksualitet
Stiftelsen SOR. «Ingen hemmeligheter». E-læringskurs om seksuelle overgrep, utviklet for personer som jobber med personer med utviklingshemming. http://helsekompetanse.no/kurs/ingen-hemmeligheter
Vern for eldre. Overgrep mot eldre i institusjon og opplæringsprogram om overgrep mot eldre. http://www.vernforeldre.no/index.php/e-laeringsprogrammet/
«Vern mot overgrep». Lettleste brosjyrer på flere språk (engelsk, urdu, arabisk, dari, nordsamisk, sørsamisk, somali). Publisert av Bufdir (2014). https://bufdir.no/Nedsatt_funksjonsevne/Vern_mot_overgrep/Retningslinjer_seksuelle_overgrep_utviklingshemmede/
«Vett på nett: Tips og råd ved bruk av internett». Lettlest brosjyre om nettvett på norsk bokmål og nordsamisk. Publisert av Bufdir (2017). https://www.bufdir.no/Nedsatt_funksjonsevne/Retningslinjer_seksuelle_overgrep_utviklingshemmede/Nettvett/
KroppKunn - Verktøy for å kartlegge barns kunnskap om kropp, pubertet, hygiene, følelser, venner og kjærester. Særlig beregnet på barn med lette til moderate kognitive vansker.
SexKunn - Verktøy for å kartlegge voksne med utviklingshemmings kunnskap om kropp, følelser, venner/kjærester, seksualitet, overgrep og prevensjon.
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Norges største paraplyorganisasjon for organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke. Se oversikt over alle medlemsorganisasjonene:www.ffo.no/Medlemsorganisasjoner/
Samarbeidsforum av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO). SAFO er en paraplyorganisasjon for Norges Handikapforbund, Norsk Forbund for Utviklingshemmede og Foreningen Norges Døvblinde. www.safo.no
Unge funksjonshemmede. Unge funksjonshemmede er samarbeidsorganet til funksjonshemmedes barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge. www.ungefunksjonshemmede.no
Foreningen Norges Døvblinde (FNDB). FNDB er døvblinde og syns- og hørselshemmedes organisasjon. www.fndb.no
Norges Handikapforbund (NHF). NHF er funksjonshemmedes egen interesseorganisasjon. www.nhf.no
Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU). NHFU er en organisasjon av og for funksjonshemmet ungdom. www.nhfu.no
Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU). NFU arbeider for å gjøre hverdagen lettere for mennesker med utviklingshemming og familiene deres. www.nfunorge.org
Pust ut. Sosialt tilbud for skeive med utviklingshemning. www.frioa.no/pustut
Studieforbundet Funkis. Paraplyorganisasjon for funksjonshemmede, personer med langvarige helseproblemer og deres pårørende. Et studieforbund med voksenopplæring som hovedformål. www.funkis.no
Habiliteringstjenesten. Habiliteringstjenestens nettverk for funksjonshemmede, seksualitet og samliv (NFSS). www.nfss.no
Bufdir. Forskjellig typer funksjonsnedsettelser og symptomer på funksjonsnedsettelse hos barn: https://www.bufdir.no/Nedsatt_funksjonsevne/Hva_er_nedsatt_funksjonsevne/Omsorgssvikt_eller_funksjonsnedsettelse/
NAAF. Kunnskapsbank om forskjellige allergier og annen overfølsomhet, eksem, astma og kols: http://www.naaf.no/AllergivitenSite/
Bufdir. Lag hørselsvennlig miljø. Hentet fra https://www.bufdir.no/uu/Lag_horselsvennlig_miljo/
Eggen, Kirsten, Wenche Fjeld, Siri Malmo og Peter Zachariassen. 2014. Utviklingshemning og seksuelle overgrep: Rettsvern, forebygging og oppfølging. Oslo: Oslo universitetssykehus. https://www.bufdir.no/Global/Utviklinghemning_seksuelle_overgrep_nett.pdf
Grøvdal, Yngvil. 2013. Mellom frihet og beskyttelse? Vold og seksuelle overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming: En kunnskapsoversikt. NKVTS rapport 2/2013. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Nordens Välfärdscenter. 2016. När samhället inte ser, hör eller förstår: Könsrelaterat våld och funktionshinder. Nordens Välfärdscenter. ISBN: 978-91-88213-06-8.
Olsvik, Vigdis Mathisen. 2010. Overgrep mot kvinner med nedsatt funksjonsevne - en kunnskapsoversikt. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Unge funksjonshemmede. 2017. Sex som funker: Unges erfaringer med seksualitet og funksjonsevne. Rapport. Oslo: Unge funksjonhemmede.https://ungefunksjonshemmede.no/ressurser/publikasjoner/seksualitet/sex-funker-unges-erfaringer-seksualitet-funksjonsevne-2018/
Ressurser på universell utforming og tilrettelegging
For å komme i gang er det mulig å ta kontakt med ditt kommunale råd for personer med nedsatt funksjonsevne eller et konsulentfirma som jobber med universell utforming. Bufdir har utviklet en ressurs for systematisk arbeid med universell utforming i virksomheter. Les ressursen her.
Universell utforming AS. Universell utforming AS er et selskap som eies av Norges Blindeforbund, Norges Handikapforbund og Hørselshemmedes landsforbund. De bistår med kartlegging, kvalitetssikring, rådgivning, uavhengig kontroll og kurs. http://universellutforming.org
Funka. Funka er et internasjonalt foretak som utfører konsulenttjenester innen alt som har med universell utforming og brukeropplevelse å gjøre. www.funka.com/no
Bufdir. Tiltak for å bedre levekårene og livskvaliteten til mennesker med nedsatt funksjonsevne. https://www.bufdir.no/Tilskudd/Soke_om_tilskudd/Likestilling_og_inkludering/bedre_levekar_og_livskvalitet_nedatt_funksjonsevne/
Kompetanse Norge. Tilskuddsordning for midler til universell utforming av nettløsninger. https://www.kompetansenorge.no/Tilskudd-og-tilsyn/tilskudd-til-universell-utforming-av-nettlosninger-for-opplaring-av-voksne/
ExtraStiftelsen. Helseprosjekter. www.extrastiftelsen.no
Plan og bygningsloven. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71
Standard Norge. Standard Norge har standarder for universell utforming av byggverk, både arbeids- og publikumsbygninger og boliger. https://www.standard.no/fagomrader/arbeidsmiljo-og-hms/universell-utforming/
Bygg for alle. Bygg for alle har informasjon om tilgjengelighet til offentlige bygninger på en strukturert måte. Ressursen kan brukes som mal for tekst om tilgjengelighet på senternes nettsider. www.byggforalle.no
IK-Bygg. IK-bygg er et internkontrollsystem som synliggjør byggets tilstand og skaderisiko slik at det blir lettere å få politisk støtte til nødvendig vedlikehold. Mange kommuner benytter seg av dette systemet. https://kommune.ikbygg.no/
Hørselsvennlig miljø. Denne guiden omtaler prinsipper for lydoverføring og gir eksempler på hvordan produkter kan kombineres for å skape et godt kommunikasjonsmiljø for hørselshemmede. https://www.bufdir.no/uu/Lag_horselsvennlig_miljo/
Norges handikapforbund. NHF har en rekke brosjyrer og eksempelsamlinger rundt universell utforming. http://www.nhf.no
Norges blindeforbund. Brosjyre: «Estetisk, trygt og tilgjengelig». Norges Blindeforbund, www.blindeforbundet.no.
Hørselhemmedes Landsforbund (HLF). Informasjonshefte: HLFs tilgjengelighetsguide. Hvordan skape et tilgjengelig samfunn for hørselshemmede. https://www.hlf.no/globalassets/brosjyrer/hlf-tilgjengelighetsguide.pdf
To guider til universell utforming av arrangementer fra Bufdir:
https://www.bufdir.no/uu/Arranger_universelt_utformet_motekonferanse/
Krav til universell utforming av nettsider: https://lovdata.no/forskrift/2013-06-21-732
Dette er regulert gjennom Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger.
Krav og løsninger til universelt utformede nettsider: https://uu.difi.no
Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold (WCAG) 2.0. er en internasjonal standard for universell utforming av nettsider: https://wcag.difi.no/wcag-20.html
To gratis e-læringskurs om universell utforming av nettinnhold: https://laeringsplattformen.difi.no/kurs/991825827/universell-utforming-e-laeringskurs-nettredaktorer-og-skribenter
Tips til universell utforming på Blindeforbundets nettsider: https://www.blindeforbundet.no/universell-utforming/digital-informasjon
https://www.blindeforbundet.no/universell-utforming/nettsider
«Internett for alle». Et hefte om hvordan gjøre internett tilgjengelig for synshemmede: https://www.blindeforbundet.no/om-blindeforbundet/brosjyrer/internett-for-alle
Det tilgjengelige bibliotek: http://www.of.fylkesbibl.no/ostfyb/tb/index.html
Uleselig. Tips til bedre lesbarhet: http://uleselig.no
Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU). NFU har laget et informasjonshefte om veier til voksenundervisning for mennesker med utviklingshemming: http://www.nfunorge.org/contentassets/1ca5b778f58846b7b3b7c6fc73709fd5/informasjon-for-alle/informasjon-for-alle.pdf
«Informasjon for alle». Et hefte om hvordan gjøre tekst på papir, skilt og skjerm tilgjengelig for synshemmede. https://www.blindeforbundet.no/om-blindeforbundet/brosjyrer/informasjon-for-alle