Hva mener vi med «alle kjønn»?

Kjønnsidentitet handler om en persons indre opplevelse av eget kjønn. En persons kjønnsidentitet kan være kvinne eller mann, både kvinne og mann, ingen av delene, flytende eller et annet sted på kjønnsspekteret.

Kjønnsuttrykk handler om måtene en person, bevisst og ubevisst, presenterer sitt kjønn utad. Kjønn kan uttrykkes gjennom for eksempel klær og sminke, stemmeleie og kroppsspråk, eller kirurgi og hormonell behandling. En persons kjønnsuttrykk kan være forskjellig fra personens kjønnsidentitet og/eller juridisk kjønn. Vi er ikke nødvendigvis bevisst på alle deler av vårt kjønnsuttrykk og hvordan andre leser oss kan være forskjellig fra hvordan vi selv forsøker å uttrykke eget kjønn. Det er også viktig å huske på at det ikke er mulig å si noe om et menneskes kroppslige anatomi, kjønnsidentitet eller seksuelle orientering basert på kjønnsuttrykk.

Seksuell orientering handler om hvilket eller hvilke kjønn en person tiltrekkes av, forelsker seg i og/eller ønsker å være sammen med. Noen eksempler på seksuelle orienteringer er:

• Heterofil - person som tiltrekkes av et annet kjønn enn sitt eget
• Lesbisk - kvinne som tiltrekkes av kvinner
• Homofil - mann som tiltrekkes av menn, eller samlebetegnelse for alle personer som tiltrekkes av eget kjønn
• Bifil eller panfil - person som tiltrekkes av mer enn et kjønn
• Aseksuell - person som ikke kjenner på seksuell tiltrekning eller seksuell lyst

Seksuell orientering er ikke det samme som seksuell praksis. Mange som definerer seg som heterofile har sex med personer av samme kjønn, og mange lesbiske og homofile har hatt eller har sex med personer av et annet kjønn.

LHBT er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Det er vanlig å inkludere intersex og queerpersoner/skeive i denne gruppen, og da blir forkortelsen LHBTIQ. LHBT/LHBTIQ er altså en samlebetegnelse for seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter.

Lesbisk, homofil og bifil handler om seksuell orientering. Trans handler om kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, ikke om seksualitet. Intersex handler om kroppslige kjønnskarakteristika. Skeiv eller queer brukes ofte som en samlebetegnelse for alle som bryter med normer for kjønn og seksualitet, men det kan også være et synonym til homofil. Skeiv kan altså handle om både seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Transpersoner har en annen kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk enn det juridiske kjønnet de ble tildelt ved fødselen. Transperson er en samlebetegnelse som blant annet inkluderer:

• Transkvinne- identifiserer seg som kvinne, men ble tildelt mann som kjønn ved fødsel

• Transmann - identifiserer seg som mann, men ble tildelt kvinne som kjønn ved fødsel

• Ikke-binær transperson- identifiserer seg utenfor tokjønnsmodellen, altså verken som kvinne eller mann

• Tokjønnet transperson- identifiserer seg som både kvinne og mann

Transpersoner kan identifisere seg innenfor tokjønnsmodellen (kvinne/mann) eller mellom eller utenfor. Noen transpersoner velger å gjøre endringer til sin offentlige identitet ved å endre juridisk kjønn, navn eller kjønnspronomen. Noen, men langt fra alle, søker medisinsk hjelp for å endre kropp og kjønnsuttrykk (se Kjønnsbekreftende behandling).

Hen og hin er kjønnsnøytrale pronomen. Disse kan brukes uavhengig av hvilket kjønn personen du henviser til har

De fleste transpersoner definerer seg som enten mann eller kvinne og bruker pronomenene «han» og «hun». Å bruke pronomenet «hen» om seg selv er mer vanlig for personer som føler at deres kjønn er flytende, skiftende eller irrelevant. Det er altså ikke slik at alle transpersoner ønsker å bli omtalt som «hen».

Det tryggeste er å spørre brukere hvilket pronomen de selv foretrekker.

Å være cisperson/ciskjønnet/cis betyr at du identifiserer deg med det kjønnet du ble tildelt ved fødsel. En ciskvinne ble tildelt kjønn som kvinne ved fødsel og identifiserer seg som kvinne, og en cismann ble tildelt kjønn som mann ved fødsel og identifiserer seg som mann. Cis er latin for «på denne siden av». Begrepet er tatt i bruk som en motsats til transperson/transkjønnet/trans, og tydeliggjør at alle har en kjønnsidentitet. Både heterofile, bifile, homofile, lesbiske og interkjønnpersoner kan være cispersoner.

Interkjønn er et paraplybegrep som viser til personer født med kropper som skiller seg fra det som vanligvis assosieres med 'mannskropper' eller 'kvinnekropper'. Interkjønnpersoner har en sammensetning av kromosomer, hormoner, kjønnskjertler og/eller genitalier som bryter med en binær forståelse av kvinnelige og mannlige kropper. I norsk helsepraksis er betegnelsen «usikker kroppslig/somatisk kjønnsutvikling» rådende

Juridisk kjønn er det kjønnet man er registrert som i folkeregisteret. I Norge får alle tildelt ett av de to juridiske kjønnene (mann eller kvinne) ved fødselen. I noen land er det innført en tredje, kjønnsnøytral kategori.

Ikke alle opplever at sin kjønnsidentitet samsvarer med tillagt juridisk kjønn. De velger derfor å endre sitt juridiske kjønn. I Norge stilles det ikke lenger krav om en bestemt diagnose eller medisinsk behandling for å endre hvilket kjønn du står registrert som i folkeregisteret (ny lov om endring av juridisk kjønn trådte i kraft 1. juli 2016).

Personer som har fylt 16 år kan selv søke om å endre sitt juridiske kjønn. Barn og unge mellom 6 og 16 år må søke sammen med sine foresatte. Barn under 6 år kan kun få endret juridisk kjønn dersom de har en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling. Tilstanden må dokumenteres av helsepersonell.

Kjønnsbekreftende behandling er medisinsk behandling som bidrar til at en person skal kunne leve i overensstemmelse med sin kjønnsidentitet. Dette kan inkludere kirurgisk og/eller hormonell behandling, og/eller psykoterapi. Du kan lese mer om kjønnsbekreftende behandling og krav til å få behandling hos FRI OA.

Begrepet heteronormativitet viser til hvordan heteroseksualitet og ciskjønn ofte blir tatt for gitt når mennesker møtes. Heteronormen omfatter kulturelle og sosiale institusjoner, normer, praksiser og språk som reflekterer en forventning om at alle mennesker er heterofile og/eller ciskjønnede.

Et eksempel er når en jentes kjæreste blir omtalt som «han» uten at jenta selv har oppgitt noe kjønn på kjæresten sin eller sagt noe om sin seksuelle orientering. Et annet eksempel er inndeling av toaletter og garderober i «mann» og «kvinne».

Forventninger til kjønn og seksuell orientering kan formes og påvirkes av andre identitetsaspekter som etnisitet, hudfarge, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, alder og sosial klasse.

Dette kalles gjerne for interseksjonalitet. Et interseksjonelt perspektiv på arbeidet vårt fordrer at vi ser på hvordan ulike identitetsaspekter samvirker og formes gjennom hverandre, og hvordan dette påvirker våre relasjoner, inkludert maktposisjoner.

Denne veilederen bør derfor leses i sammenheng med veilederne om tilpasset tilbud til flerkulturelle, personer med funksjonsnedsettelse og barn.

Fri Oslo og Akershus sin ressurs om kjønn: https://www.frioa.no/ressurser/kjonn

Bufdirs ordliste: https://bufdir.no/lhbt/LHBT_ordlista/

Artikkel om kjønnsmangfold i biologien: https://tidsskriftet.no/2018/11/fra-redaktoren/ikke-begge-alle-kjonn

Skeiv Ungdoms metodemateriell om normkritikk: https://skeivungdom.no/brosjyrer/

Du kan også lese kapitlet om Kultursensitivitet i Veileder for flerkulturelle.