Tilbudet til barn
Nok.-sentrene arbeider etter prinsippet om hjelp til selvhjelp. Hjelp til selvhjelp er et begrep som først og fremst brukes i tilknytning til voksne personer og fokus på den enkeltes ansvar for eget liv, helse og prosess kan ikke stå alene når vi forholder oss til barn og unge.
I tilbudet til barn innebærer dette å involvere foresatte, lærere og andre pårørende voksenpersoner i samarbeidet. Fokuset ligger på å veilede personene rundt til å hjelpe barnet. Å gi god hjelp til selvhjelp til et barn inkluderer dermed omsorgsbasen.
Tilbudet til barn og unge under 18 år skal ha et hovedfokus på barns mulighet til å hele etter et overgrep. Tilbudet innebærer et ekstra ansvar for støtte og oppfølging, for å sikre at barnet får riktig hjelp til riktig tid. Barn har begrensede valgmuligheter i kraft av at de er barn. Det gjelder også på et Nok.-senter.
Hensikten er at barnet i samarbeid med den voksne, skal finne fram til hvordan de forholder seg til følelser på en god måte, alternative handlemåter og øve seg på å mestre de vanskelige situasjonene. Jo eldre et barn er, jo mer kan en være aktiv medspiller i samarbeidet, valg av metoder og mål.
Alle Nok.-sentrene har tilbud til pårørende av barn som har opplevd seksuelle overgrep. I tillegg samarbeider noen av sentrene med de lokale hjelpetjenestene om å tilby barn samtale-, aktivitets- eller gruppetilbud på senteret.
Traumesensitivt arbeid
Nok.-sentrenes arbeid med barn tar utgangspunkt i traumebevisst omsorg. Det er også utgangspunkt for sentrenes veiledning av pårørende, lærere og andre nærstående til barnet.
Det er tre sentrale elementer i traumesensitivt arbeid med barn:
- Å oppleve senteret som et trygt sted
- Å få hjelp til å regulere egne følelser
- Å få hjelp til å etablere relasjoner til andre
Traumebevisst omsorg gir foresatte og omsorgspersoner, lærere og andre voksne rundt et traumeutsatt barn konkrete redskaper til å hjelpe både barn og voksne til å heles. Psykoedukasjon handler om å gi barn og omsorgsgivere opplæring slik at de kan forstå og ha innsikt i traumesymptomene. Dette reduserer angst og usikkerhet og fører til økt opplevelse av kontroll, som kan føre til bedring i seg selv.
Samtaler med utsatte barn
Samtaler med barn begynner med god kontaktetablering. Barnesamtaler krever blant annet at den voksne er ekstra bevisst på seg selv som samtalepartner, og at det er et ujevnt maktforhold mellom barn og voksne.
Barn utsatt for seksuelle overgrep trenger å få sin opplevelse bekreftet. Vi ønsker å unngå at emosjonelle reaksjoner hos den voksne kan hindre barnet fra å fortelle mer, eller påføre skam. En nøytral bekreftelse gjennom å gjenta det barnet sier (eller sette ord på det barnet gjør), er ofte en tilstrekkelig respons. Barnet blir sett og hørt, og hendelsen er offentliggjort
Formålet med et samtaletilbud er ikke behandling, men at det skal ha en prosessorientert tilnærming på barnets premisser. Målsetting er å tilby psykoedukasjon og bearbeiding av traumer etter krenkelsen.
Å ta barna på alvor
Nok.-sentrene er opptatt av at voksne skal ta barn på alvor og tro på det barna forteller. Barn er generelt pålitelige og lite troende til å dikte opp historier om overgrep eller andre vonde opplevelser. Sannsynligheten er større for at de holder tilbake slike erfaringer.
Barns minnegjenkalling kan, som voksnes, påvirkes av ulike samtaletilnærminger. Det ujevne maktforholdet mellom voksne og barn gjør dessuten at barn er særlig mottakelige for forventninger og instruksjoner, spesielt barn under skolealder. Barn er likevel mest påvirkelige på områder som er lite viktige for dem.
Små barn har et flytende skille mellom fantasi og virkelighet, og bruker ofte verbal lek. Gleden over fantasihistorier er typisk for barn i tre- til femårsalderen. Fantasi har en viktig funksjon i barns kognitive utvikling, ved at de forestiller seg løsninger. Barn generelt vet skille på virkelige og oppdiktede hendelser, men kan i samtaler fylle ut egne kunnskapshull med oppdiktning, uten at de er bevisst det. Dette betyr ikke at barna er upålitelige. Den voksne samtalepartneren har et ansvar for å søke å forstå barnets perspektiv på situasjonen.
Barn kan også bruke fantasien som et ledd i å flykte fra eller bearbeide overgrepshendelser. Derfor er vi opptatt av å møte barnets fantasier i stedet for å avfeie dem, og lytte til følelsene knyttet til fortellingen. I samtaler med utrygge barn er det viktigste å bekrefte det barna føler, fremfor å legge fokus på hva man som voksen føler. Barn utsatt for overgrep har ofte erfaringer med at andres reaksjoner og behov kommer først. Derfor vil vi gi barnet mulighet til å kjenne på egne behov og følelser først.
Ressurser for voksne
Her har vi samlet noen lenker som kan være nyttige hvis du ønsker å få mer kunnskap om, eller øve deg på å snakke med barn:
- SNAKKE. Opplæringsplattform utviklet av RVTS. Caser og kunnskap om barns opplevelse av vold, og samtaleverktøy.
- Informasjonshefte fra Redd Barna og Nok. Oslo. Hvordan møte og følge opp et barn som forteller?
- Seksuellatferd.no. En ressursside for fagpersoner om sunn seksuell utvikling, og håndtering av bekymringsfull og skadelig seksuell atferd. Her finnes også informasjon til deg som er foresatt eller pårørende.
Faglitteratur
-
Norhaug, Inge. (2018). Kva ser vi - kva gjer vi. Omsorgssvikt, vald og seksuelle overgrep. Skulen og barnehagen sine oppgåver. Oslo: Fagbokforlaget.
-
Mevik, Kate, Ole Greger Lillevik & Oddbjørg Edvardsen (red.). (2016). Vold mot barn. Teoretiske, juridiske og praktiske tilnærminger. Oslo: Gyldendal Akademisk.
-
Søftestad, Siri. (2018). Grunnbok i arbeid med seksuelle overgrep mot barn.Oslo: Universitetsforlaget.
-
Søftestad, Siri & Inger Lise Andersen (red.). (2014). Seksuelle overgrep mot barn. Traumebevisst tilnærming.Oslo: Universitetsforlaget
-
Øverlien, Carolina, Mona-Iren Hauge & Jon-Håkon Schulz (red.). (2016). Barn, vold og traumer. Møter med unge i utsatte livssituasjoner. Oslo: Universitetsforlaget.
