Informasjonsmateriell og nettsider
Sentrene bør tenke over bildebruk i informasjonsbrosjyrer og nettsider, og bruke bilder som viser mangfold. Dette inkluderer bilder av personer av alle kjønn, med ulike kjønnsuttrykk og ulik hudfarge, og personer med synlige funksjonsnedsettelser. Sentrene kan markere LHBTIQ-positivitet ved å ha et LHBTIQ-symbol, så som regnbueflagg og transflagg, synlig på startsiden.
Sentrene bør bruke inkluderende språk i alt nytt informasjonsmateriell og gjennomgå eksisterende tekster på nettsider. Bruk «alle kjønn» i stedet for «begge kjønn», og unngå unødvendig kjønning av overgriper og utsatt (e.g. med mindre det refereres til en bestemt sak).
Sentrenes nettsider og øvrige informasjonsmateriell bør inneholde en mangfoldserklæring som presiserer at tilbudet er for alle, inkludert menn og LHBTIQ-personer, og at senterne jobber for likestilling og mot diskriminering. Her kan teksten fra felles faglig plattform brukes. Det bør presiseres at bruk av lavterskeltilbudet ikke krever at brukeren har rett til helsetjenester i Norge.
Sentrenes nettsider bør inneholde informasjon om eller lenker til relevant kunnskap og ressurser knyttet til overgrep mot menn og LHBTIQ-personer.
Informasjonsmateriell og nettsider bør inneholde informasjon på flere språk, for å øke tilgjengeligheten.
FMSO og sentrene bør sammen produsere små brosjyrer om sentertilbudet, med inkluderende språk og bildebruk. Disse brosjyrene bør oversettes til flere språk og kan distribueres via skeive organisasjoner, møteplasser og brukes i utadrettet virksomhet direkte mot miljøer. Det kan også utvikles en liten flyer/visittkort i lommestørrelse, med lenke til nettressurser.
De større sentrene bør vurdere å gi en eller to ansatte et særskilt faglig ansvar for tilpasset tilbud til alle kjønn og lhb-personer. Mindre sentre kan vurdere å gi en ansatt faglig ansvar for likeverdig tilbud generelt.
Ansatte bør kurses i kultursensitiv kommunikasjon og i normkritikk. Sentrene bør vektlegge kultursensitiv kommunikasjon i møte med alle brukere, og unngå antakelser om brukeres kjønnsidentitet, seksuelle orientering eller anatomi.
Sentrene bør ha kunnskap om særskilte utfordringer for overgrepsutsatte menn. Ansatte bør gjennomgå kursing eller annen kompetanseheving rundt dette temaet.
Sentrene bør ha grunnleggende kunnskap om LHBTIQ-tematikk, samt spesifikk kunnskap om særskilte utfordringer for overgrepsutsatte LHBTIQ-personer. Ansatte bør gjennomgå kursing eller annen kompetanseheving rundt dette temaet.
Kultursensitiv kommunikasjon, normkritiske perspektiver og møte med brukere av alle kjønn, bør jevnlig tas opp som et tema i veiledning og ansattmøter. Ledelse og ansatte bør reflektere over og diskutere praksis, samt målsettinger for et likeverdig tilbud. De bør også øve på inkluderende språkbruk og å bruke relevante ord og uttrykk.
Sentrene bør utvikle retningslinjer for å motvirke og håndtere diskriminering på senteret, både mellom brukere og mellom brukere og ansatte. Disse retningslinjene bør fortrinnsvis gjøres tilgjengelige på nettsider og i senterlokalene.
Sentrene bør ha minst et kjønnsnøytralt toalett. Sentrene bør se på hvordan interiør, inkludert bilder i lokalene, kan utformes slik at lokalene oppleves mest mulig inkluderende for alle.
Sentrene bør gjennomgå eget tilbud og vurdere om det er aktiviteter som kan virke ekskluderende på noen grupper. Ved kjønnsdelte gruppetilbud, bør det spesifiseres at gruppen er for alle som identifiserer seg som det kjønnet. Sentrene bør vurdere egne samtalegrupper for menn og eventuelt samarbeide med nærliggende sentre for å etablere en gruppe, der det ikke er nok mannlige brukere ved et senter. Sentrene bør også vurdere kjønnsblandete grupper, for å inkludere ikke-binære brukere og brukere som ikke er komfortable med kjønnsdelte grupper.
Sentrene bør jobbe for mangfold i sammensetningen av ansatte, på tvers av kjønn, etnisitet, alder og funksjonsevne. Ved nye ansettelser, bør dette være et av momentene som vektlegges. Tips til mangfoldig rekruttering finner du her.
Sentrene bør etablere kontakt med interesseorganisasjoner og andre relevante miljøer i sitt fylke og nærmiljø. Disse kan inkludere LHBT-organisasjoner og møteplasser, faglige nettverk knyttet til kjønn og seksualitet, møteplasser for menn og mannsdominerte arbeidsplasser, arbeidslivsorganisasjoner, skole og utdanningssteder, flyktningemottak og idrettslag.
I utvikling av tilbud bør sentrene konsultere relevante aktører med kompetanse på kjønn og seksualitet. Større sentre kan vurdere å etablere et fast råd for likeverdig tilbud, hvor fagmiljøer og interesseorganisasjoner er representert.
Nettverksbygging og annen kontakt med interesseorganisasjoner bør synliggjøres utad, for eksempel ved Facebook-innlegg eller ved å like og følge hverandres sider. På denne måten kan man nå flere i miljøet enn de som er til stede ved møter.
Sentrene kan bidra til aktuelle markeringer slik som lokale Pride-dager, transminnedagen 20. november, kvinnedagen 8. mars eller mannens helseuke i juni. Sentrene kan samarbeide med miljøer om arrangementer eller markere dager gjennom innlegg på nettsider eller sosiale medier.
Sentrene kan invitere seg inn på arrangementer til skeive organisasjoner, og be om å få gi kort informasjon om sentertilbudet. Det kan også samarbeides om felles temasamlinger.
Sentrene kan spre informasjon om eget tilbud og viktigheten av likeverdige tjenester gjennom økt samarbeid med offentlige tjenester, så som skole, fastleger, helsestasjoner, politi og barnevernstjenesten. Sentrene bør søke å heve disse aktørenes kunnskap om overgrep mot alle kjønn, gjennom undervisning og andre informasjonstiltak.
Sentrene bør søke å gjennomføre undervisning om seksualitet og overgrep for organisasjoner, møteplasser, arbeidsplasser og utdanningssteder der målgruppene ferdes. Undervisningsmateriell bør oppdateres med inkluderende språkbruk og eksempler som reflekterer alle kjønn, der dette ikke allerede er tilfelle.
Retningslinjer for gruppetilbud
Grupper bør starte med en påminnelse om respekt for mangfold. Denne kan for eksempel ta utgangspunkt i teksten fra den faglige plattformen: «Alle mennesker er velkomne på sentrene, uavhengig av kjønn, legning, alderdom, funksjonsnivå, økonomi, språk, sosial, religiøs eller etnisk tilhørighet. Alle mennesker skal møtes med respekt.»
Gruppeledere bør «intervjue» gruppedeltakere på forhånd og tenke på gruppesammensetning, for å forebygge konflikt.
Ved oppstart av grupper bør deltakerne i samarbeid med gruppeleder utarbeide felles grupperegler. Gruppeleder gir deretter en kort påminnelse om reglene i hvert møte. Gruppereglene bør som et minimum inneholde regler for respekt, konfidensialitet og at vi ikke stiller spørsmål ved personers identitet.
Ansatte som leder eller tilrettelegger grupper bør ha kompetanse på gruppeledelse. Klar gruppestyring er viktig for å forebygge diskriminering.
Gruppeleder må være obs på at stress kan minske menneskers toleranseevne. Dette gjør samtalegrupper til en sårbar situasjon, hvor det kan oppstå utilsiktet diskriminering. En erfaring fra senterne er at samliv, seksualitet og følelser er temaer som kan være særlig utfordrende i grupper, med økt risiko for sårende utsagn. Det hender blant annet at heterofile brukere som har blitt utsatt fra noen av samme kjønn, har et anstrengt forhold til homofile.
Gruppeleder har et ansvar for å styre samtalen slik at det oppstår minst mulig rom for krenkende kommentarer. Gruppeleder må også være forberedt på å gripe inn om slike kommentarer likevel kommer.
Personer som trakasserer, bør tas ut av gruppen. Unntak kan gjøres for utilsiktet diskriminering eller enkeltstående tilfeller.