Innspillsmøte om ny opptrappingsplan

Alle inviterte hadde fem minutt til rådighet. Nok. Norge deltok med følgende innlegg, som skal suppleres med et skriftlig innspill over påske.

————

Hei og takk for muligheten til å komme med innspill her i dag.

Mitt navn er Ingvild Hestad Torkelsen og jeg er daglig leder i Nok. Norge.

Det finnes 15 Nok.-sentre i Norge, fra Mosjøen til Kristiansand. Nok.-sentrene er et lavterskeltilbud for utsatte og pårørende for seksuelle overgrep. Selv om primærmålgruppen på Nok.-sentrene er personer over 16 år, møter vi mange barn og unge både når vi underviser i skolen, når ansatte i kommunale tjenester ringer og trenger råd i saker og gjennom foreldre som er pårørende.

Og på bakgrunn av dette vil jeg benytte disse minuttene til å understreke viktigheten av å ivareta barneperspektivet i den kommende opptrappingsplanen.

Vold og overgrep er et av de største folkehelseproblemene vi har i Norge og negative barndomsopplevelser er den sterkeste predikatoren for helseutfordringer i voksen alder.

Å gi barn en god barndom gjør dem tryggere og friskere som voksne. Derfor må vi sikre at det blir lagt ned en tilstrekkelig innsats mens de er unge.

Kunnskap gir trygghet.

Kunnskap gir trygghet

Strategien for seksuell helse sier at grunnlaget for god seksuell helse legges allerede i tidlig småbarnsalder. Barn oppdager og utforsker sin egen seksualitet og stiller spørsmål relatert til kropp og reproduksjon allerede fra 3-4 års alder.

At barn kan stille spørsmål og tilegne seg denne kunnskapen er en viktig forutsetning for å utvikle mestringskompetanse for egen helse og det legger grunnlaget for god helse senere i livet.

Alderstilpasset opplæring om kropp, identitet og følelser er derfor viktig for å forebygge og bekjempe vold og overgrep. Kunnskapen de får i barnehagen må bygges videre på i grunnskolen og videregående skole.

• Vi må legge til rette for at barn får forståelse om hva som er aksepterbart, hvor og når.
• Barn som er utsatt for overgrep, ønsker at vi skal spørre. De legger igjen spor til oss, som de ønsker at vi har mot og evner til å se
• Forskning viser at barn som kjenner kroppen sin, som har gode begreper og vet hvordan barn blir til, forteller og beskriver raskere dersom de blir utsatt for grenseoverskridende atferd
• Vi må trygge alle som jobber med barn og unge på å ta imot det som kommer

Dette kan sikres f.eks. gjennom at alle barnehager og skoler har forebyggende tiltak mot krenkelser, vold og overgrep, og at alle kommuner har en handlingsplan og en progresjonsplan for forebyggende tiltak i barnehage og skole. Det er også viktig at ansatte i kommunen vet hvor de kan henvende seg for råd og veiledning når de står i vanskelige saker.

Å ivareta barneperspektivet handler også om å sikre at barn og unge har god tilgang på hjelp.

Samarbeid

Senere i år kommer det en Opptrappingsplan for psykisk helse. Det er meldt at planen vil ha særlig oppmerksomhet på brede, forebyggende tiltak og på styrking av lavterskeltilbud i kommunene. Opptrappingsplanen vi snakker om her i dag, bør ses i sammenheng med denne.

Vi erfarer at vi er en viktig aktør i kjeden av tilbud og jo bedre vi samarbeider med andre instanser, jo flere søker hjelp hos oss. Vi ser behovet for mer samhandling på tvers av etater og arbeidsplasser.

Riksrevisjonen etterlyste og bedre samhandling i sin undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner fra 2022. Utsatte opplever at det er vanskelig å finne hvilke instanser som tilbyr den hjelpen de trenger. Samtidig opplever de å få ulike råd for samme situasjon. Å etablere og prioritere fagnettverk med mål om å få en felles forståelse av vold, et bedre samarbeid og helhetlig tilbud til utsatte og pårørende – som f.eks. Punktum i Trondheim – er et godt virkemiddel.

Og til sist, så er det helt nødvendig at det følger med midler i opptrappingsplanen. Planen bør gå over 5 år og det må settes av midler over statsbudsjettet for hele denne perioden. Uten friske midler blir det mer nedtrapping enn opptrapping.

Tusen takk.