Gjennomføring

Når det kommer undervisere utenfra inn i en klasse, vil de fortelle hvem de er, hvorfor de er der og hva de skal snakke om. Det er viktig at voksne trygger barna ved å fortelle at de er der for å passe på dem. Barna får vite at vi har lover som bestemmer over hva voksne har lov til å gjøre, og at det står i loven at alle voksne skal passe på at barn er trygge. De vil også få vite at voksne som bryter loven må bli stoppet av politiet, og få hjelp til å slutte å gjøre det som er ulovlig.

Samtalen skal føres slik at barna opplever å få snakket om det de ønsker. Barna skal få god tid og vises respekt om de ønsker å avslutte eller skifte samtaleemne. Kanskje kommer barnet tilbake for å fortsette samtalen senere. Gjennom å legge til rette for en god samtale, viser vi barnet at dette er noe de kan snakke med den voksne om, at vi vil lytte til dem og svare så godt vi kan.

Barn forstår ofte langt mer enn vi tror. Voksne må hjelpe barna til å sortere og rydde i det de vet eller tror, og til å gjøre det enklere å forstå og håndterlig.

Les mer om barns samtalekompetanse og utviklingsnivå i Veilederen for barn.

Det er viktig å sjekke hva barna selv har fått med seg. Hva forsto barna? Hva tror de? Dette danner utgangspunktet for samtalen. Barna får rom til å spørre om hva de ikke forstår, og reflektere sammen om hva de tenker og tror. Barnas følelser skal bli tatt på alvor. Vi skal ikke dømme eller fornekte det barna føler, eller prøve å snakke det bort. Barna skal berømmes for at de deler, uansett hvordan det blir sagt. Det kan være fint å gjenta det barna har sagt for å få bekreftet at vi har forstått riktig.

Man bør unngå å bruke vanskelige ord og uttrykk, men bruke ord og begreper barn selv bruker og har et forhold til. Vær eksplisitt og ikke pakk inn budskapet. Barn kan lett misforstå dersom man ikke sier ting direkte og så konkret som mulig.

Det er viktig å fortelle om det som er positivt med seksualitet, kropp og grenser før man går til det vonde og vanskelige. Poenget er ikke å svartmale seksualitet, men å gjøre barna oppmerksom på grenser, samtykke, hva som er lovlig og hva man kan gjøre dersom noen bryter loven. For å vite hva som er ikke er lov, må man vite hva som er lov.

Vi skal ikke si ting som ikke er sant fordi vi vil skjerme barna, men vi trenger heller ikke fortelle absolutt alt. Barn har et ønske om å forstå verden og deres spørsmål må tas på alvor. Det betyr ikke at de alltid har nytte av det hele og fulle svaret. Selv om du er voksen vet du ikke alt, og det er det helt greit å være ærlig på. Kanskje kan dere finne ut av ting barnet lurer på sammen?

Dersom noen barn er urolige, ønsker å bevege på seg, gå seg en tur, sitte i vinduet eller ta en pause, skal de få lov til det. Vold og overgrep er tunge temaer og det er viktig at barna får lov å reagere på sin måte.

Det kan være fint å la barna ha tegnesaker lett tilgjengelig, det kan både skape trygghet og gjøre det lettere å formidle ting det er vanskelig å sette ord på. Spør barna hva de tegner og noter for eksempel svaret bakpå tegningen.

Noe av det viktigste å fortelle barn er at de har rett til å si ifra dersom de utsettes for overgrep. Da kan de få hjelp, og den som begår overgrepet kan få hjelp til å slutte. Dette kan gjentas flere ganger. Reflekter gjerne sammen med barna om hvem de kan si ifra til og om hvilke voksne de føler seg trygg på. Da vet barna hva de skal gjøre om de selv blir utsatt, og også hva de skal gjøre om noen de kjenner betror seg til dem og forteller om overgrep.