Tilbake til hovedsiden

Bevisst kommunikasjon

Bevisst kommunikasjon er en viktig form for tilrettelegging. Her er noen enkle prinsipper som er nyttige i møte med de fleste brukere, uavhengig av funksjonsevne.¹

Møt mennesket, ikke funksjonsnedsettelsen

Ikke anta at livet med en funksjonsnedsettelse er vanskelig

Unngå begreper som normal og unormal

Våg å innrømme at du ikke vet alt

Still åpne spørsmål som inviterer til å fortelle

Vær oppmerksom på om brukere følger kommunikasjonen i samtalen

Tilby skriftlig informasjon

En god praksis er å tilby brukere en skriftlig beskrivelse med viktig informasjon som er gitt om tilbudet ved senteret og om prosessen videre. Dette kan være nyttig for de fleste brukere, og bidrar til at brukere kan oppleve mer trygghet og forutsigbarhet i tilbudet. Både traumer og funksjonsnedsettelser kan gi informasjonstap og det kan derfor være viktig å skrive ned også uformelle ting.

Husk at personer med funksjonsnedsettelse også har en seksualitet

Henvis til brukerorganisasjoner eller andre hjelpetilbud

Bruk av skrive- og tegnspråktolk

Sentrene møter mennesker i en sårbar og vanskelig situasjon. Psykisk stress og traumereaksjoner kan påvirke personers evne til å oppfatte informasjon. Samtidig kan kommunikasjonsvansker bli en ekstra stressfaktor for brukeren, i en allerede krevende samtale.

Sentrene bør derfor ha en lav terskel for bruk av tolk. De ansatte skal være trygge på at de blir forstått og har forstått brukeren. Ved noen oppdrag vil det være flere tolker, ettersom tolking er krevende. Ofte bytter tolkene hvert femtende minutt. Tolken som ikke tolker, kvalitetssikrer og støtter den aktive tolken.

Les mer om bruk av tolk i Veileder for flerkulturelle.

Bestilling av tolk

Bestilling av skrive- eller tegnspråktolk til enesamtaler må gjøres av brukeren selv og forutsetter at brukeren er registrert tolkebruker hos NAV. Unntaket er akutte situasjoner, for eksempel om en selvmordsnær bruker oppsøker senteret. Da kan senteransatte ringe akuttvakten til sin regionale tolketjeneste.

Utgifter til tolk må som hovedregel dekkes av senteret, da sentertilbudet ikke faller innunder tjenester dekket av folketrygden. Unntaket er dersom bruker har med seg tolk. Det er viktig at det informeres om dette på sentrenes nettsider. Infosiden om tolking bør inneholde fakturainfo eller kontaktinformasjon til person ved senteret som kan sende over fakturainfo. Brukeren må oppgi denne informasjonen ved bestilling av tolk.

Sentrene kan selv bestille tolker til arrangementer.

Skrivetolk

Tegnspråktolk

Bildetolk

For steder med dårlig tolkedekning eller når det er behov for tolk på kort varsel, kan bildetolking være et alternativ. Dette krever at brukeren er registrert bildetolkbruker. Bildetolken befinner seg i et tolkestudio og er ikke selv på oppdragsstedet.

Bildetolktjenesten kan brukes til å tolke telefonsamtaler og møter der hørende og døve eller hørselshemmede ønsker å snakke sammen. Bildetolktjenesten tilbyr både skrivetolking og tegnspråktolking⁴.

Ressurser

Kontaktinformasjon til landets hjelpemiddelsentraler, Tolketjenesten: https://www.nav.no/no/Person/Hjelpemidler/Tjenester+og+produkter/Tolketjenesten

For andre tolkemetoder tilbudt av Tolkesentralen, se: https://www.nav.no/no/Person/Hjelpemidler/Tjenester+og+produkter/Tolketjenesten/Bruk+av+tolk

Mer om bestilling av tolk til arrangementer: https://www.nav.no/no/Person/Hjelpemidler/Tjenester+og+produkter/Tolketjenesten/For+arrangorer

Akuttvakt Tolk: https://www.nav.no/no/Person/Hjelpemidler/Tjenester+og+produkter/Tolketjenesten/Akuttolk

Bruk av tolk for språkligeminoriteter: https://fmso.no/tilpasset-tilbud-for-flerkulturelle-brukere/#brukavtolk

Fotnoter

Unge funksjonshemmede 2017
HLF 2019
NAV 2019a
NAV 2019b