Hvorfor ha sosiale tilbud

Folkehelsemeldinga (2018-2019) fremhever betydningen av sosial støtte for å fremme helse og livskvalitet. Mangel på sosial støtte og relasjoner kan føre til ensomhet, som igjen er forbundet med dårlig helse og økt dødelighet. Ifølge folkehelsemeldingen forekommer mangel på sosial og emosjonell støtte oftere blant personer som er uføre eller bor i husstander med lave inntekter1.

Blant brukerne ved sentrene som var utsatt for seksuelle overgrep, rapporterte 72 % om nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne ​av varig karakter som medførte begrensninger i det daglige liv. Brukerne av sentrene har også lavere tilknytning til arbeidslivet enn befolkningen forøvrig2.

Arbeidet med sosial støtte ved sentrene handler derfor om helsefremmende tiltak som kan tilknyttes folkehelsearbeidet. Arbeidet skal bidra til å utvide brukernes sosiale mestring og nettverk, og på sikt bidra til å styrke den sosiale deltakelsen, også på arenaer utenfor senteret.

De sosiale tilbudene kan være en god arena for psykososial utvikling, til å normalisere følelser og hverdagslige hendelser, og å møte andre i en lignende situasjon. Helsen påvirkes av god samhandling, så brukere som har mindre sosial støtte kan ha nytte av de sosiale tilbudene, gjerne i kombinasjon med enesamtaler. Gjennom deltakelse i sosiale aktiviteter, får man anledning til å skifte fokus og bruke andre sider av seg selv. Noen ganger kan selve aktiviteten bidra til økt mestring og positive endringsprosesser, andre ganger kan det sosiale fellesskapet som oppstår i aktivitetene bidra til dette. Det er et likemannsprinsipp i tilbudet ved at det tilrettelegges for at brukere kan lære av hverandres erfaringer. For å sikre at tilbudet er til gjensidig nytte og konstruktivt for den enkelte, gjennomføres alle sosiale tilbud med en faglig veileder fra senteret tilstede.

Det er når brukeren har en trygg arena, og toleransevinduet3 er åpent at det mulig å skape endring. På sentrene får brukere sosial trening i trygge omgivelser og med oppfølging av ansatte. Tilbudene gir mulighet til å øve på sosiale ferdigheter som å bygge tillit, sette grenser, våge å snakke, lære å protestere og å stille krav. Å delta på sosiale tilbud handler om å øve på hverdagslig samhandling med andre, være sammen med personer i samme situasjon, utfolde seg kreativt, gi motivasjon til å komme seg ut av huset og muligheten til å etablere et nytt nettverk rundt seg.

Sosial støtte har en positiv påvirkning på psykisk helse4 og alle mennesker trenger denne formen for støtte. Ofte får vi den gjennom familie, kollegaer, venner og andre bekjente ved at man har tilgang til og deltar i familieliv, arbeid, utdanning og kultur- eller fritidsaktiviteter5. Sosial støtte gir oss noen å speile oss selv i, og gjennom tilbakemelding, korrigeringer og regulering av oppførsel og følelser er det med på å skape en trygg ramme for å utvikle en forståelse av hvem vi er.

Ulike former for støtte

Å ha anledning til å delta i sosiale sammenhenger er en grunnleggende rettighet6, og å delta sosialt gir tilgang til ulike former for støtte. Dette innebærer kort sagt at «en får kjærlighet og omsorg, blir aktet og verdsatt, og at en tilhører et sosialt nettverk og et fellesskap med gjensidige forpliktelser»7. Vi kan skille mellom fire ulike typer sosial støtte8:

  • Emosjonell støtte, som vanligvis kommer fra familie eller nære venner. Slik støtte inkluderer empati, omsorg, kjærlighet og tillit.

 

  • Vurderingsstøtte er tilbakemeldinger i form av bekreftelse og sosiale sammenlikninger, og er ofte av evaluerende karakter. Det kan for eksempel dreie seg om hjelp til å vurdere eller gi mening til vanskelige livssituasjoner.

 

  • Informasjonsstøtte inkluderer rådgivning, informasjon om ressurser og relevante måter som kan hjelpe oss i møtet med personlige og sosiale utfordringer. Slik støtte kan også komme fra det offentlige hjelpeapparatet og fra frivillige organisasjoner.

 

  • Instrumentell støtte er den mest konkrete form for sosial støtte, og omfatter blant annet økonomisk og materiell hjelp eller ulike former for praktisk hjelp. Også denne kan komme fra det offentlige og fra instanser utenfor familie, naboer og venner.

Mål

Et sosialt tilbud handler ikke bare om å ha et sosialt sted å være og noe å gjøre. Det sosiale samværet er i seg selv et viktig verktøy for den enkeltes endringsprosess. I de sosiale tilbudene kan brukere ha et mål om f.eks. endring i opplevd livskvalitet, en målbar helseeffekt eller et ønske om å mestre en konkret oppgave. Det er også et tilbud som gjør at brukere får flere arenaer hvor de kan oppleve støtte, og øve på selvhjelp.

Mange utsatte befinner seg i sårbare situasjoner med et lite nettverk rundt seg9. Å styrke den opplevde sosiale støtten er helsefremmende og kan bidra til å redusere psykiske og somatiske lidelser10. Mange sentre har også som mål at tilbudet skal gjøre brukeren klar for å fortsette aktiviteten i nærmiljøet, og samarbeider med organisasjoner og aktører for å legge til rette for dette.

De sosiale tilbudene kan bidra til en eller flere av følgende:

  • Være en del av brukeren sin endringsprosess
  • Introdusere brukere til andre arenaer i nærmiljøet der de kan fortsette aktiviteten
  • Styrke mestringsfølelsen på sosiale arenaer
  • Bygge opp brukeren sin sosiale støtte

Fotnoter

  1. Folkehelsemeldinga (2018 - 2019) s. 41 -42
  2. Bufdir 2018 Om brukerne av sentre mot incest og seksuelle overgrep
  3. https://www.traumebevisst.no/edukasjon/filer/toleransevinduet.pdf
  4. Turner & Turner 1999.
  5. Kunnskapssenteret 2009.
  6. Bufdir 2019.
  7. FHI 2014.
  8. Barstad og Sandvik 2015
  9. Golding m.fl. 2002, Lyngby 2009
  10. FHI 2014