Ressurser

Under følger en oversikt over relevant litteratur og andre ressurser som sentrene kan benytte seg av i arbeidet med de sosiale tilbudene.

 

Kilder

Aamodt, Kathrine. 2019. Forholdet mellom hjelp til- og selvhjelp. Bergen: Smiso Hordaland.

Barstad, Anders og Lene Sandvik. 2015. Deltaking, støtte, tillit og tilhørighet. En analyse av ulikhet i sosiale relasjoner med utgangspunkt i levekårsundersøkelsene. Rapport 2015/51. Oslo: SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/_attachment/248399

Bufdir 2018: https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Vold_og_overgrep_tall_og_statistikk/Sentrene_mot_incest_og_overgrep_i_Norge/Om_brukerne/

Bufdir 2019 https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Nedsatt_funksjonsevne/Deltakelse_og_fritid/Sosial_deltakelse/

Folkehelsemeldinga - Gode liv i eit trygt samfunn (2018 - 2019) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-20182019/id2639770/

Folkehelseinstituttet (FHI). 2014. Fakta om sosial støtte og ensomhet. Hentet fra https://www.fhi.no/fp/psykiskhelse/psykiskelidelser/sosial-stotte-og-ensomhet---faktaar/

FMSO. 2017. Faglig plattform. Hentet fra https://fmso.no/faglig-plattform/

Golding, J. M., Wilsnack, S. C. og M. L. Cooper. 2002. Sexual assault history and social support: Six general population studies. Journal of Traumatic Stress, 15(3), s. 187-197. Doi:10.1023/A:1015247110020

Kunnskapssenteret. 2009. Betydningen av personellkompetanse for å bedre sosial deltakelse og aktivitet for brukere av kommunale hjemmetjenester. Rapport nr. 13 -2009. Kunnskapsoppsummering. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2009-og-eldre/rapport_2009_13_personellkompetanse_hjemmetjeneste_2.pdf

Smette, Ingrid, Kari Stefansen og Jane Dullum. 2017. Senterne mot incest og seksuelle overgrep. En evaluering av senternes arbeid og rammevilkår. NOVA rapport 16/17. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Turner, R. J. og J. B. Turner. 1999. «Social integration and support», s. 301-319 i Aneshensel, C. og Phelan, J. C. (red). Handbook of the Sociology of Mental Health. New York: Kluwer Academic Publishers.

 

Annen litteratur

Barstad, Anders og Lene Sandvik. 2015. Deltaking, støtte, tillit og tilhørighet. En analyse av ulikhet i sosiale relasjoner med utgangspunkt i levekårsundersøkelsene. Rapport 2015/51. Oslo: SSB. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/_attachment/248399

Brottveit, Ånund, Nora Gotaas, Hilde Hatleskog Zeiner og Marte Feiring. 2019. «Den nye selvhjelpsbevegelsen». Brottveit, Ånund; Feiring, Marte (Red.). Samarbeid om selvhjelp. En antologi om den nye selvhjelpsbevegelsen i Norge, kap 1. Cappelen Damm Akademisk.

FHI. 2014. Fakta om sosial støtte og ensomhet. Hentet fra https://www.fhi.no/fp/psykiskhelse/psykiskelidelser/sosial-stotte-og-ensomhet---faktaar/

Helsedirektoratet 2014. Nasjonal plan for selvhjelp 2014-2018. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonal-plan-for-selvhjelp-20142018

Kogstad, R. E., E. Mønness, & T. Sørensen. 2012. Social Networks for Mental Health Clients: Resources and Solution. I Community Mental Health Journal. Hentet fra https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/134378/kogstad.pdf?sequence=3&isAllowed=y

Kvamme, Ingunn og Ann Christin Eklund Nilsen. 2011. Hjelper selvhjelp? En prosessevaluering av prosjektet «Selvhjelp og individuell plan i psykisk helsefremmende arbeid». Prosjektrapport nr. 0172011. Kristiansand: Agderforskning. Hentet fra http://www.agderforskning.no/wp-content/uploads/2015/10/Hjelper-selvhjelp.pdf

Starrin, B. og Askheim, O.P. 2007. Empowerment: i teori og praksis. Oslo: Gyldendal akademisk.

Zeiner, Hilde H. 2014. Konsolidering på et fragmentert felt. Utvikling av rammebetingelser for selvhjelpsarbeid 1996-2012. NIBR-notat. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning. Hentet fra http://www.hioa.no/extension/hioa/design/hioa/images/nibr/files/filer/2014-105.pdf

Østby, Lene og Kari Stefansen. 2017. «Nettverkets betydning etter seksuelle overgrep». Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 03/2017, Vol. 14.

Nettressurser

Helsedirektoratet. 2019. Veileder for helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforening: https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/helsetjenester-til-asylsokere-flyktninger-og-familiegjenforente

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH). 2019a. Etablere tilbud i gruppe. Hentet fra https://mestring.no/helsepedagogikk/etablere-tilbud-gruppe/#planlegging

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH). 2019b. Brukermedvirkning. Hentet fra https://mestring.no/helsepedagogikk/brukermedvirkning/

Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helse. 2017. 100 råd som fremmer recovery. Hentet fra http://www.melkeveien.me/NAPHA-Rapport-2-2017/Rapport-2-2017.html#p=10

RVTS Sør. 2019. TraumeBevisst - Kompetanseweb: https://www.traumebevisst.no/

RVTS. Ressursportalen om asylsøkere og flyktninger: http://flyktning.helsekompetanse.no/

SEIF - Selvhjelp for innvandrere og flyktninger: https://seifnorge.wpcomstaging.com/

Sosiale nettverk i etterkant av overgrep - Innvandrerkvinner: https://dinutvei.no/om-vold/299-innvandrer-og-flyktningebakgrunn

 

 

Tips til artikler som kan utforskes videre:

  • Aglen B, Hedlund M, Landstad BJ. Self-help, self-care and self-helps-groups for people with health and life difficulties in a Nordic context -a review. Scandinavian Journal of Public Health, 2011, 39 (8): 813-22.

 

  • Hedlund M, Landstad BJ. The construction of self-help management in Norwegian health policy. International Journal of Self-help and Self-care, 2012, vol. 6 (1), 65-87.

 

  • Hedlund M, Landstad BJ. Participants' Experiences of Empowerment in Self-Help Groups. Submitted for publication, 2011.

 

  • Hedlund M (2012) Konkurrerende kunnskapssyn om helse - ekspertise for hva og om hvem? I: Tjora A (2012) Helsesosiologi. Oslo: Gyldendal Akademiske.

 

  • Avis, M., Elkan, R., Patel, S., Walker, B. A., Ankti, N., & Bell, C. (2008). Ethnicity and participation incancer self-help groups. Psycho-Oncology, 17, 940-947.

 

  • Brottveit, Å. (2013). "Fortrolige fremmede: Selvhjelpsgrupper som utgangspunkt for personlig endring". I Brottveit, Å. og Feiring, M. 2013. Endringsarbeid i selvhjelpsgrupper - perspektiver på deltagelse og samarbeid. Norsk institutt for by - og regionforskning, Diakonhjemmets høgskole og Hogskolen i Oslo og Akershus.

 

 

 

 

 

  • Feiring, M. (2014a). Fra frivillig arbeid til folkehelsearbeid - en studie av politiseringsprosesser innenselvhjelpsfeltet. Om politisering og læring i selvhjelpsfeltet: To notater fra et forskningsprosjekt omselvhjelpsvirksomhet. Småskrift 2014 nr 1. Høgskolen i Oslo og Akershus.

 

  • Folkehelsemeldinga (2018 - 2019) Gode liv i eit trygt samfunn. Meld.St.19. Det kongelige helse- og omsorgsepartement.

 

  • Gotaas, N. (2012). Etablering og igangsetting av selvhjelpsgrupper. Erfaringer fra nettverk for selvhjelp, Utviklingsprosjekt LINK Vestfold (Vol. Rapport 2012:8). Oslo: Norsk institutt for by-ogregionforskning. http://www.nibr.no/filer/2012-8.pdf