Forslag til rutiner og tiltak

• Krav til ansatte. Ansatte som gjennomfører samtaler med barn må ha barnefaglig kompetanse.

• Voksnes tilstedeværelse. Barn under 16 år skal som hovedregel følges av en voksen, helst en av barnets omsorgspersoner. Den voksne trenger ikke å være til stede under samtalen, men bør være i nærheten. Egne avtaler lages med barnet og deres familie, ut fra individuelle behov og situasjon.

• Anonymitet. Barn under 16 år kan ikke få mulighet til å være anonyme.

• Notatføring. Det bør føres korte notater fra samtaler med barn under 16 år. Notater oppbevares i samsvar med retningslinjer for personvern og med samtykke fra foresatt.

• Tilpasset informasjon. Barnets rett til tilpasset informasjon må ivaretas. Senteret bør utvikle et eget informasjonsskriv til å dele med barnet og dets foresatte.

• Medvirkning. Barnets rett til medvirkning må ivaretas. Barnet skal informeres om og få mulighet til å påvirke hva slags informasjon som blir delt med de foresatte.

• Bekymringsmelding. Om senteret er nødt til å melde til barnevernet, må barnet informeres om dette og få mulighet til å uttale seg. Barnet bør involveres i utformingen av bekymringsmeldingen, for å oppnå en felles forståelse av situasjonen.

• Bistand. Senteret bør ta en sterkere rolle i å bistå brukeren med oppfølging i øvrige deler av hjelpeapparatet. Ved samtaler med brukere under 18 år, må senteret kartlegge hva slags hjelp og støtte barnet har. Senteret kan ta en koordinerende rolle og bidra til å lage en individuell oppfølgingsplan.

• Oppfølging. Barn under 16 år som kommer jevnlig til senteret, bør få oppfølging i det offentlige hjelpeapparatet i tillegg. Senteret bør jobbe for henvisning til BUP. Om foresatte ikke involverer seg og tar tak i barnets utfordringer, må barnevernet kontaktes.

• Fysisk tilpassing. Barnesamtaler bør gjennomføres i et egnet rom og barnet bør skjermes fra voksne brukere på senteret, ut fra alder og behov.

• Evaluering. Samtaler med barn bør evalueres av den ansatte som gjennomførte samtalen. Ansatte som jobber med barn bør tilbys særlig oppfølging i form av barnefaglig veiledning. Denne kan ledes av barnefaglig ansvarlig ved senteret, eller av eksterne aktører som RVTS eller Statens barnehus.

• Samarbeid. Sentre som har et samtaletilbud til barn, bør ha et formalisert samarbeid med de delene av hjelpeapparatet som jobber med barn og familier.

• Her og nå. I grupper med barn og unge må fokuset for samtalene være på her og nå. Deltakerne skal ikke dele om hva de har vært utsatt for, men snakke om utfordringer i hverdagen.

• Grupperegler. Første møte i gruppen startes med å lage grupperegler. Her tas det utgangspunkt i deltakernes ønsker og de voksne gruppelederne supplerer etter behov. Fem grunnregler er: Vi snakker kun om oss selv. Vi holder samtalene innenfor gruppa og deler ikke videre. Vi ler ikke av andre eller tøyser med andres erfaringer. Vi snakker en av gangen. Vi viser respekt.

• Krav til deltakelse. Det må stilles som krav at alle deltakerne deltar på alle samlingene. Stabilt oppmøte gir forutsigbarhet for alle.

• Gruppeledelse. Gruppene ledes av trygge voksne med barnefaglig kompetanse og evalueres i etterkant.

• Praktisk hjelp. Tilby hjelp til å rydde opp på nett og å prøve å finne overgrepsmateriale.

• Demp skadevirkning. Hjelp barnet til å dempe skadevirkninger i nærmiljøet. Dette kan inkludere samarbeid med skole og fritidsarenaer.

• Veiledning. Gi veiledning til hvordan den utsatte kan håndtere sjikane og rykter fra jevnaldrende, og hvordan de kan møte trusler eller manipulering på nettet.

• Støtte. Støtt barnet «der de er» og undersøke barnets motivasjon og årsaker for å inngå i relasjonen (der denne tilsynelatende var gjensidig).

• Plassering av skyld. Plasser skyld og ansvar for overgrepet hos overgriper, og tydeliggjør at det kan være lett å bli "lurt" på nett. Også foresatte kan kjenne ekstra skam og skyld ved nettovergrep, og kan ha godt av å få veiledning.

• Forbered barnet. Forbered barnet på at de må leve i uvisshet rundt hvem som har sett bildene og når bildene kan dukke opp igjen. Jobb med å synliggjøre skillet mellom bildene og barnet, og at bildene ikke definerer dem: «bildene er ikke deg¹».

Rutiner for samarbeid med det offentlige hjelpeapparatet er særlig viktig for sentrene som har samtaler med barn, men bør være på plass hos alle sentere. Sentrene som har samtale- og/eller undervisningstilbud til barn, bør samarbeide med barnevern, politi og andre instanser både i enkeltsaker, og med tanke på forebygging og kunnskapsdeling.

• Taushetserklæring. Sentrene kan inngå skriftlige taushetserklæringer med sentrale instanser som familievern og barnevern. Dette vil gjøre det mulig å utveksle viktig informasjon ved behov.

• Bekjentgjøring. Sentrene som har tilbud til barn under 16 bør bekjentgjøre dette til aktuelle yrkesgrupper og instanser.

• Oppfølging. Barn under 16 år som kommer jevnlig til senteret, bør få oppfølging i det offentlige hjelpeapparatet i tillegg. Senteret bør jobbe for henvisning til BUP. Om foresatte ikke involverer seg og tar tak i barnets utfordringer, må barnevernet kontaktes.

• Fagsamtaler. Sentrene bør ha regelmessige fagsamtaler med barnevernet, 1-2 ganger i året. Fagsamtalene brukes til felles erfaringsutveksling.

• Konsultere med barnehuset. Sentrene bør etablere samarbeid med sitt nærmeste barnehus. De fleste av barnehusene benytter seg av konsultasjonsteam og senteret kan f.eks. spørre om å delta i dette. Sentrene kan også inngå samarbeid med barnehus om samtaletilbud eller grupper for barn.

• Handlingsplaner. Sentrene bør jobbe for å inngå i kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Om senteret har undervisningstilbud, bør spredning av dette inn som en del av handlingsplanen.